Ajtte museum i Jokkmokk kommer att kunna visa upp två unika fynd som gjordes i somras: tusenåriga pilar som använts för att jaga vildren på högfjället.

Pilarna tinade fram ur permanenta snölegor på över 1 200 meters höjd sydväst om Torneträsk – den ena vid fjället Låktatjåkka, den andra söder om Unna Allakas.

Det unika är att inte bara pilspetsarna av järn utan även träskaften bevarats. Enligt museichef Kjell-Åke Aronsson har det bara gjorts två liknande fynd tidigare i Sverige – även de kring Låktatjåkka.

 

UIT i Tromsö letar efter "samiska" fynd.

..........................................................................................

Hvis vi leser Bruuns masteroppgave om graven på Spildra, så møter vi en til opplest sannhet. Her bemerker Grydeland at siden man har funnet hellegroper der, så kan gården være i det minste i kontakt med samer. Så igjen kommer generaliseringen, hellegroper er synonymt med samisk tilstedeværelse, og går foran eventuelle gravfunn.

Det er like tåpelig som påstanden om at runde gammer er samiske og firkantige er norrøne. Det var de norrøne som drev hvalfangst. det var de norrøne som brukte hvalolje fra spekk som handelsvare langt nedover Europa. Likevel synes det som samer hadde monopol på fremstillingen av olje, siden alle hellegroper er besluttet å være samiske. Hvor akademisk må man være i sin tankegang for å tro på slikt? De tre gravene som i hovedsak er omtalt i Finnmark er graven på Spildra, graven på Loppa, og graven på Ekkerøy. Her er de vektiste grunnene for å hevde at disse har samisk tilknytning:


-Gravene ligger utenfor det norrøne område.
-Gravene inneholder bronsegjenstand som kan ha en “østlig opprinnelse” og som er vanlig på Gotland.
-Ved graven er det funnet hellegroper som jo må være samiske.
På den andre side finner man:
-Alle bronsespenner og alt av gravfunn har typisk norrøn stil og tilknytning.
- Bruk av norrøn ornamentikk på gjenstander som er typisk for Borre området.
- Våpen i form av spyd og pilspiss i jern.
-Perler, som ikke kan ha lokalt opphav.
Alle andre gravfunn er av typisk norrøn karakter.
Gravfiunnene er fra tiden ca 350-900 e.kr, og beviser uansett norrøn tilstedeværelse både i Kvenangen, vest Finnmark og Øst Finnmark.
Er vi kommet til en tid da arkeologisk forskning er så livredd for ikke å få midler til feltarbeide(fra Sametinget) at de ikke klarer å trekke objektive konklusjoner?