Direkt översatt:
Tillhör Enontekiös ursprungsbefolkning, men har inte kvalifikationer för att komma in i sametinget och därför ej heller räknas som ursprungsbefolkning.
Kommer inte ihåg hur många gånger jag upplyst och informerat om detta fakta för grundlagskommiten och ordföranden Koskinen. Men upprepning är optionens moder. Har börjat med detta arbete år 1990, eller efter Oinaanes betänkande. Betänkandet gavs som hemlig rapport till regeringen och det var tänkt att den skulle drivas igenom i riksdagen i detta hemliga skick. Men som tur var där en person som kunde läsa och förstod vad han läste. På så sätt fick jag del av rapporten.
Betänkandet var redan skrivet som lagtext med första paragraf: 1& Lagets syfte. Med detta lag överlåts till samerna deras deras rätt till land och vatten oberoende av tidigare tilldelningar. Där var också nämnd något om språk och kultur.
Men marken som det är frågan om här är tagen från oss med hjälp av Skogsstyrelsen år 1898, där det påstås att lapparna ödelägger marken. Senaten beslutade att taga ifrån marken av lapparna tillsvidare, utan att markägarna fick säga sin meningen om detta förfarande. Som tur var det en ledamot som menade att man åtminstone skulle lämna en liten del av deras ägande till marken kvar, och så beslutades.
Därefter gjordes tillsvidare bestämmelser och de var kommunernas gemensamma. Allt detta betraktades som lag. Hur lång tid är tillsvidare? Det här ledde till att år 1920 gjorde Finlands regering lag hur storavvittringen skulle gå till i de tre nordligaste kommunerna, med detta tidigare fattade beslut som grund hur man skulle taga ifrån lapparna deras mark och vatten. Är detta förfarande i strid med grundlagen?
Storavvittringen började under 1930-talet men avbröts på grund av kriget och fortsatte sedan under 1950-talet och avslutades gällande marken under 1960-talet. Och i denna avvittringen minskades de privata ägande marken med mer än hälften av den redan tidigare minskade äganderätten av sin mark.
Under 1970-talet kom så sametinget och där man för första gången nämnde samer. Tidigare hade alla boende i de tre nordliga kommunerna benämnts lappar. År 1995 tog regeringen en lag som gällde sametinget där man utelämnade lappalaiset eller de tidigare markägarna. Man gjorde om grundlagen till att gälla i sametinget och på så sätt gjorde man en ursprungsfolk med politiska beslut gällande bara de som var godkända medlemmar i sametinget.
Känns mycket skrämmande att folks ägande kan rövas bort utan att de ens får uttrycka sin meningen om detta förfaringsätt. Justitiverket, som bevakar brott mot de mänskliga rättigheterna i andra land, ser inte bjälken i sina egna ögon. Det samma gäller att en grupp kan stjäla en annan folks identitet och börja använda deras kultur i vetskap om att när staten tog deras mark så får de också fört över deras övriga rättigheter, med hjälp av ILO-169 som de hoppas på att Finland skall godkänna.
Våra rättigheter får man inte bort från oss utan rättsliga instanser, och den grundlagliga äganderätten har inte staten.
Vi lever nu i 2000-talet och alla i Finland kan läsa och en del förstår vad de läser. Är det inte på tiden att Finland lämnar denna fiktion drömmen och återvänder till realiteten som vi befinner oss i?
Märk väl att Finlands urbefolkning är blott 40 år gammalt och utan släktleder.
Hillka Joki
...................................................................................................
Varmen smelter frem fortiden - Aftenposten
Tusenåriga pilar för renjakt funna - Norrländska Socialdemokraten
Det er en ting som slår meg når det gjelder arkeologenes tolkning av gravfunn, det er deres totale mangel på forståelse for metallurgi. Fremstilling av jern er mulig nesten overalt i skandinavia, men fra tidligere tider i jernalderen, kjenner man kun til slik fremstilling hos de norrøne.
Går vi bakover i tid, og snakker om bronse, så er dette et materiale som har helt andre karakteristikker. Det består av kobber og tinn. Begge metaller, vanskelig å fremstille siden de er i svært lav konsentrasjon i malmen, og hvor tinnet er lite geografisk tilgjengelig. De nærmeste tinnforekomster vi i historisk tid kjenner til i vår del av verden, er i Storbritannia. Først og fremst i Cornvall. Der har det blitt utvunnet både Casiteritt (tinn oksyd) og også kobber. Romerne underla seg de britiske øyer, mest fordi de hadde behov for tinn, og deres gamle kilde for tinn til bronseproduksjon som var i Spania og Germania, var tømt. Tinnproduksjsonen i Cornwall har foregått helt til våre dager.
Dette betyr, i korte trekk, at når man finner gjenstander av bronse i Nord Norge, er ikke dette noe som kan ha blitt fremstilt her, men må ha en handelshistorie bak seg. Tinn er så langt ikke funnet hverken i Norge,Sverige, Finland eller Karelen/Russland i form av Casiteritt som var den formen som var rådende i bronsealderen og fremover i tid. Så når arkeologer snakker om at en bronselenke har et østlig preg, eller er typisk finsk, er han på tynn is. Han har ikke fått med seg, at denne legeringen, som jo bronse er, nesten uten unntak, må komme fra Storbritannia eller svært langt sør og øst langs elveveiene i Europa før man finner råmaterialer for å fremstille slikt.
Derfor blir også begrepet “samisk bronsealder” meningsløst. Jeg tror man med sikkerhet kan hevde at all bronse fra bronsealderen og fremover, startet sin reise i Storbritannia, og har kun spredt seg med oversjøisk handel. Det samme kan man si om bronse som er kommet til oss fra andre kilder langt øst og sør, den kan bare ha kommet hit med den handelen væringene etablerte via Holmgard og de russiske elver, og man havner svært langt mot sør/øst, før man finner en beskjeden tilgang på tinn. Avstanden i luftlinje fra oss til tinnleier i sør Russland er på ca 2800 kilometer, langs havet og elver, sikkert det dobbelte i avstand.
De eneste vi kjenner som drev handel langs vannveiene i den retningen, var væringene eller vikingene. Så når man snakker om bronsekjeder og gjenstander fra omkring 1200 år siden, så er den sikreste kilden nettopp vikinger som drev med verdenshandel. At innløpet til denne elvefarten lå i Finskebukta, forklarer jo også kontakten med de finske stammene som slik kan ha fått tak i bronsegjenstander. Fremstille bronsen selv, kunne de ikke. At de muligens var i stand til å smi om bronse, er ikke umulig, også å støpe den er noe vi må regne med de behersket. Man har derimot en svært liten forekomst av Casiteritt i Telemark, men
__
Jeg trodde faktisk at det svar jeg gav:Det er fordi begrepet lapp i en
periode i svensk historie var en nærings- og skattekategori. Spørsmålet
jeg svarte på var: Men hvorfor mener Kvenlandsforbundet på svensk side
at heller ikke “lapp” er forbeholdt samer? Det er nemlig slik at ordet
lapp i en del sammenhenger brukes om en som betaler “lappskatt”, – som er en
skatt for å drive jakt, fiske og fangst. Et eksempel som illustrer dette er
Hans Hanson Kauosaari som Gunnar Qwen har skrevet mye om. Han betalte
landskatt til Norge og lappskatt til Sverige. Han hadde et jordbruk ved
Lyngenfjorden som han betalte landskatt av og han drev jakt og fiske på
svensk side av grensen som han betalte lappskatt av. I dette tilfellet sier
ikke betegnelsen lapp på ham at han er same.
Det andre spørsmålet Johan Ailo spør om:_Hva mener dere i Kvenlandsforbundet at den eksklusive utgruppebenevnelsen på samer har vært, før vår egenbenevnelse “same” ble tatt i bruk på norsk/svensk/finsk? __, er lett å svare på.
Vi i Kvenlandsforbundet holder oss til det som er sant: nemlig at det ikke var bare en, men flere utgruppebetegnelser på samene. De mest kjente er: lapper, fjelfinner og noen gang bare finner. Det er ikke noe problem å se at det var slik. Problemet er at det fins en del personer som forfalsker denne historien ved å påstå at i Norge har samene til alle tider KUN vært kalt finner, og aldri noe annet en finner, ikke en eneste gang noe annet en finner, og derfor kan man trekke den konklusjon at alle finner i Norge må ha vært samer. De benekter at ordene lapper og fjellfinner har vært i bruk i Norge, men påstår at ordet lapper har vært brukt av svensker og ikke av andre. Her på tråden er det særlig Jan Hansen, Thomas Bech og du selv, Johan Ailo, som driver å sprer disse falske påstandene.
Og hva verre er, dere sprer trolig denne forfalskningen av historien, mot bedre viten. Sannheten er imidlertid at finner som hovedregel er finner, folk som snakker det finske språk. Kun unntaksvis har det skjedd sammenblandinger slik at også samene har vært kalt finner. Men historieforfalskerne her på tråden benekter at ordet “finner” i norsk språk like gjerne kan bety finsktalende. Bruken av ordet lapper som betegnelser på samer danner opp gjennom historien en massiv overvekt. Også i norsk språk. Likeledes utgjør betegnelsen “finner” om de finsktalende en overlegen overvekt sett opp mot betegnelsen kvener, kareler og til og med lapper på en del finske i Nord-Sverige som drev jakt og fangst og betalte lappskatt.
Framtid i Nord
[Tromsø, with Tromstind, Troms, Norway] (LOC) | Flickr - Photo
Tromsö 1890
NORDLYS, fredagen 10 maj 2013
Framtid i Nord september 2013
• Anonymussen Jan Hansen og hans/hennes disipler hevder at samene har bodd så lenge isolert på Nordkalotten at de har fått unike gener. Samtidig legger han/hun ut på sin egen sone opplysninger om at samene er i genetisk slektskap med mennesker spredt over så godt som hele Europa, samt deler av Asia. Snakk om at argumentasjonen ikke henger på greip!
• JanH og hans/hennes disipler hevder at samene har bodd på Nordkalotten i mer enn 2000 år. Dette på tross av at det er tverrfaglig enighet om at det samiske språket oppsto i områdene rundt Ladoga – Onega i dagens Russland, for omkring 2000 år siden. Argumentasjonen henger derfor ikke på greip her heller.
• JanH og hans/hennes disipler hevder at «finn» alltid er synonymt med same i historisk litteratur og historiske dokumenter. Dette gjør de på tross av at finn beviselig ble brukt som fellesbenevnelse på personer som snakket et eller annet finsk- ugrisk språk i opptellingene av befolkningen i Finnmark, helt fram til 1835. Dette gjør de også på tross av at privilegier som bjarmerne, som på 1200-tallet fikk lov til å slå seg ned i Norge fikk, ble kalt for finneodel. Og ditto: På tross av at den språkgruppen som finsktalende og samisktalende osv. tilhører, blir kalt for finsk-ugrisk, hevder de det samme.
Utgangspunktet for bruken av fellesbegrepet «finsk» er selvsagt fellesbegrepet «finn».
Vi har lange tradisjoner med demokratiske institusjoner som må komme til heder og verdighet ikke umyndiggjøres slik vi ser det i dag. Kommunestyrer som blir satt til side av udemokratiske institusjoner og grupper som ikke har noen ander motiver en å mel sin egne interesser. Det er noe som heter autoritet uten makt er skummet, men makt uten autoritet er direkte farlig.
Det viste Sametinget under Nervei saken, komplett handlings lammelse, men å protestere på et ski anlegg på Møre der en perifer “same” hadde andre interesser. Enkeltepisoder, men summen blir ikke bra det sier Riksrevisjonen også. En annen statlig finansiert institusjon hadde muligens blitt satt under administrasjon med bakgrunn i de kommentarer fra Riksrevisjonen. Så var det politisk mot da. Det hadde vel blitt et lite helvete med internasjonale institusjoner innblandet.
Må man ha en overnasjonal institusjon som i bunn og grunn er noe som blir en konstruksjon av byråkrater uten noe folkelig støtte?. Disse er utgått fra en lovkonstruksjon som ikke er folkelig forankret, annet at denne konstruksjonen er blitt en forvokst “svulst” som har tatt seg til rette langt utenfor sitt mandat. Kultur ok men å strekke denne kulturen til skianlegg på Møre og kaianlegg i Berlevåg blir vel noe vel drøyt.
Sametinget kan også om de vil, be om konsultasjoner/hemmelige forhandlinger med departementet i sakens anledning. Dermed blir kommunene satt på gangen og lokaldemokratiet må abdisere.
Det er ikke uten grunn at alle kommunene i Finnmark som uttalte seg i høringsrunden gikk imot denne bestemmelsen. Det samme gjorde også Vest-Finnmark regionråd, KS Troms og Finnmark og Troms fylkesting.
Innsigelsesretten til Sametinget er dermed noe lengt mere enn en vanlig høringsrett.
Sametinget er blant annet, tildelt trenerende makt, noe som forsinker beslutningsprosessene i den nordligste halvdelen av Norge.
Vi kunne klart oss med norsk rettspleie og juss og løyst alle desse tinga som i dag er dei store stridsspørsmåla utan å så splid og usemje blant dei etniske grupperingane. Dette var og professor Tønnesens hovudtanke. Og som han og fekk aksept for hos Samerettsutvalet. Alt dette må vi ha klart framføre oss, for det kjem ikkje fram i argumenta frå sameaktivistane.
Det som no skjer, er at ei anna grein av aktivismen grip tak i utviklinga og styrer heile skuta på ein ny kurs, og det er denne kursen som enno ligg fast hos aktivistane. Odd Mathis Hätta åtvara mot denne retninga, men han vart ikkje høyrd. No får krinsen rundt Sametinget smake sin eigen medisin. Samstundes har Fefo no egla på seg sterke krefter med sin strikse haldning vedrørande tomtesala i Sørvaranger. Det er jo eit heilt ukristeleg krav om millionbeløp for sjukehustomta.
Men dette er berre ei børjing. Snart skal fiske- og jaktavgifter, hyttetomterpriser, jordbruksjord og mykje anna under kniven. Berre vent! Gjev berre Fanden lillefingeren…..
Berre få namnn vart att, og det typiske var at dei gamle urnordiske namna var dei einaste som no var i bruk: Gryta, Kjølen, Kjøltindane, Falkefloget, Krabbetuva, Kvalnes, Steinfjellet, Raufjellet, Røsskattfjellet og Porten osb. Men i nærområda, på slåttemarka, i bærmarka og haustingsområda gjekk stadnamna over til finske. Då eg slo meg ned i bygda, la eg likevel merke til at det enno fanst mange norske namn att som dei finske og brukte: Månelva, Skjønnselva, Stangmyra (Stonga), Besshiet, Mikkelhiet, Trollelv og mange namn på kulpar i storelva.
Men vi norske gjekk og over til å bruke finske namn endå dei var av nyare dato: Lutsi, Gorsjok, Hybia, Girojänki, Soppavatn, Ojangurru, Daggajänki m.fl. Dette fortel lett og forståeleg at ei eldste namna har ei hang til å stå ved lag lenge, særleg som mednamn og karakteristiske nemningar. Men straks det kjem ei framand innvandring skiftar mykje av bruksnamna over til det nye språket som følgjer med. Det er det som og har skjedd i samiske strok: Mange av dei eldre norske namna står enno ved lag, men områda er oversådd av namn frå samisk, for det at folkesetnaden skifta frå norsk til samisk etter rundt 1750. Då var den norske folkesetnaden på sitt lågaste etter 1200-talet, og etter grensereguleringa av 1751 tok straumen av samiske folk til å auke kolossalt. Dette har OM vist til mange gonger før. Så er det berre litt godvilje som skal til for å skjøne samanhengen i dag.
No må vi ikkje verte så innbilsk at vi trur at det langt ute på kysten blandar seg inn eit samisk namn der namnsetjinga var gjort lenge før ein same enno var i kjømda. (jamfør Nansen). Ein ting til som eg har informert JH om: Dei gamle vikingebuplassane inne i dei lunaste fjordanen over heile Finnmark var bumennene sine område. Men då storfisketida starta for alvor med handelsfiskeria, då drog nordmennene ut på øyer og skjer så langt dei kunne kome. Så lukrative var fiskeria at dei gjekk mann av huse for å vere med på denne klondyke-haustinga. Og merk at medan skattøre i Trøndeleag og på Vestlandet låg på 3-4 øre, så stod skatten i Finmark på 9 øre. Her var det pengar å tjene, og fisken vart betalt jamt med brødmelet, kilo for kilo. Dette har ikkje samojedane teke inn over seg enno, heller ikkje at det den gongen var eit folketomt øydeland som då vart kalla finmork.
Frå storfisketida og lenge utover hadde ikkje fjellfinnane tiltrede på Hålogaland utan et dei vart kristna. Håkon Håkonson hadde fått løyve frå Paven i Rom til å drage nordover å slå i hel alle som prøvde seg på Noregs landgrensar utan å vere kristna. Sjølappane var eit anna folkeferd enn fjellfinnane som for det meste kom frå Russland/Finland. Dei var kristna og budde saman med nordmennene, betalte skatt og var opptekne i leidangen, (jamfør den første Noregssoga, Petter Dass og Lars Ivar Hansen m.fl.) Alt dette veit desse antagonistane, men dei vil ha sin eigen bodskap igjennom. Og dessverre så slår historieløysa igjennom her og der.
Eit godt døme har vi hos tromsøordføraren. Han trur sikkert at det var dei slemme nordmennene som brente Finnmark etter seg då dei drog herifrå i 1944-45, og at dei samiske vart lemna att i branntufter og snøskavlar. På annan måte kan eg ikkje skjøne denne forsoningstanken som han pratar om. Men propagandan frå aktivistane har vore så bastant og løgnaktig at einkvar kan få haue litt på snei for mindre.
Det er kun tre navn som jeg har listet opp som er i daglig tale, de andre
er totalt ukjent for kommunen. Kartverket ville ikke svare meg på direkte
spørsmål men jeg kunne skrive et brev. Altså like unnvikende som dere,
direkte spørsmål tøyes bort og unngåes.
Da skaper man konflikter. Dere, Bech og du Ailo med så lite realkunnskaper
forsøpler denne tuben. Det blir bare komplett provokativt tøys som kun har
en hensikt å avspore. Hopp over til sandkassa til “fjordmannen JH” å plei
hverandre der til den tuben lider en sakte død i navelbeskuelse. Tullinger.
Nedenfor orginalspråk.
Landområdet Finmork
er i samisk historie oversatt til “samisk grenseområde”, “samisk
bebygd grenseområde” eller “samenes land”. De samiske
oversettelsene er både udokumenterte og direkte feil. Det nærmeste vi
kommer en dokumentasjon er å sammenholde med "Heidmork eller
heidenes skog =Dagens Hedmark. Det betyr at “Finmork= Finnenes
skog”.
Det igjen viser til finnene som dyktige byggere av båter og hus. De kan
for den del også vært viktige kirkebyggere. Å tro at omstreifende lapper
skulle ha slike tradisjoner er lite sannsynlig.
Vardø har stor
strategisk betydning gjennom de siste 1000 år i kontaktene til Russland
og da særlig Novgorod. I Vardø er det leidangsordning, festningsskip i
Bussesundet, Vardøhus festning og en av de første kirkene i nord. Her
ser vi alle symboler på statsmakt samlet på ett sted.
Derfor er det også naturlig å tro at Lyngstuva finnes
her, og ikke i Lyngen som ikke har noen av de naturlige maktsymbolene.
Samtidig betyr dette at samisk historie sine teorier om norsk
kolonisering i “samisk grenseområde” ikke kan stemme. 47 kirker i
dette området viser at den norske innflytelsen må ha vært tilnærmet
uomtvistet. Det viser da også hvordan landkonfliktene mellom Russland og
Norge, og løsningen av disse.
Håkon Håkonsson gir finner (både fastboende
bønder og omstreifende jegere og samlere fra Russland) tillatelse til å
slå seg ned i et område han kontrollerer ( 1239 og 1251). Grunnen til
tillatelsene var det sterke presset fra tartarene og Mongolriket.
Jeg tror første stopp for begge gruppene må ha vært Varanger. Der vil de
kunne være under beskyttelse av Vardø. Tartarene kom da heller ikke til
Norge, selv om karelerne og nordmennene nok dro på gjensidige
plyndringstokt.
Folketallet i Troms og Finnmark er er vekst fram til 1350. Da kommer Svartedauen. Visse tegn når det gjelder jordleieforhold (A. Holmsen) tyder på at folketallet først kom på samme nivå som før Svartedauen ca 1600.
Etterhvert flytter de tidligere fastboende finner sørover. De holder nok fast på noe av sitt språk og kultur, men alt i alt går de inn i det norske. Dette er Sjøfinnene * som samisk historie gjerne egentlig vil skal være samer. Denne myten slår Petter Dass effektivt hull på i sin “Nordlands Trompet” (forfattet 1690). Her forteller han om finner og lappfinner som *to slags folk. Samisk historie har brukt mye tid og ressurser på å forsøke bevise det motsatte. Uten hell, etter min mening.
I Nordlands Trompet går det også fra at lappfinnene er utarmede innvandrere fra Lappmarkene. Å ha en innvandrerbefolkning som holder på å sulte ihjel på grunn av ressursmangel, er selvfølgelig uholdbart. Derfor går det også klart fram av Reindriftsloven at det bare er reineiere og lappfinner som får anledning til å etablere seg med rein i Norge. Rein som er eid av svenske bønder eller annet en de utarmede får ikke de samme retter.
Det betyr at mange innvandrere fra Lappmarkene gjerne kalte seg lapper for å slippe inn i Norge med flokkene sine. Derfor får vi en “sterkt økende lappfinsk” innvandring etter 1850. En innvandring som understreker det flertydige i den tids befolkning.
Etter kvart teiknar det seg eit klårt bilete av samfunnstilhøva her nord, som av ein eller annan grunn heilt til no har vore skuggelagt. Gjenomgåande seg vi at det har vore ei glorifisering frå aktivistane si sida som berre har ei oppgåva: Å reide grunnen for dokumentasjon om eit samifisert Nordnoreg. Der særleg Finnmark skal spele hovudrolla i ei samanhengande sameaktivistisk argumentrekke.
Gjennom vår lesing og skriving om dei historiske tilhøva, har vi avdekka at alle desse aggresive innkasta frå aktivistane er heilt feil. Særleg vil eg berømme OM for hans klåre avdekking av den samisk-finske tilstrøyminga etter 1752, då grensefastsetjinga vart eit faktum. Her ser vi samstundes at aktivistane prøver å nytte denne tilstrøyminga som eit prov på at samisk tilvære i nord har eksistert frå ‘uminnelege tider’. Knepet med fylkesnamnet Finnmark er og utnytta til siste trevl, skjønt det lugubre ligg heilt klårt oppe i dagen.
Vi har og lagt død den aktivistiske tolkinga av Ottar og soga om den islandske årboka frå 1220 som skulle fortelja at nord om Malangen bur berre samar. For meg ser det ut som om denne falske argumentasjonen er eit forsøk på tilrive seg særfordelar på bekostninga av andre nordbuarar. Uvilkårleg må ein så spørre seg: Kvifor vart all denne viraken sett i scene når falskheita og det uærlege spelet så lett let seg avdekke? Her ligg då ei livsfarleg, udetonert bomba skjult som kan sprengje heile dette møysommelege oppkoket i filler! Mitt svar er at det bakom må liggje eit desperat ynskje om å gjere eit kjempevarp no når Noreg har aksla seg til å verte ei økonomisk stormakt: Men høgt på vognlasset nissen lo, eg trur vi flytter i dag, vi to? Men bakom ligg og redselen for at det som er att av samisk etnisitet ikkje skal klare overgangen til det urbane liv.
Derfor hiv ein seg på kjelken om Urfolk og ILO nr 169 m.m. Det gjeld frå Magga og Co si sida å stå på krava til siste trevl. Litt må vel lage seg likevel, er kanskje tankegangen? For meg som har hatt høvet til å følgje med frå første spatak, så ordnar det heile seg til i naturleg rekkefølge. Som mannen sa til merra i skogen: Klarer du den så klarer du den og!
Men no er vi komen til vegs ende. Etter neste val kan heile stoda for aktivistane vere heilt omsnudd, om ikkje før. Det er ingen av oss som ynskjer armod over det samiske. Den norske stat har i alle år teke vare på sine etnisitetar. Eg har ikkje tenkt ut noka konsekvent framhald på desse problema.
Men vi har måtta gjort redningsaksjonar mange gonger før, og desse er velkjende særleg etter krigen. Eg kunne tenkje meg å tilrå vidare redningsaksjonar for den folkegruppa som måtte falle utanføre vår urbane livsform. Ingen skal vere nødt til å svelte i hel her på statens smørberg!
Det kan du lese her - Hildringstimen
http://www.hildringstimen.no/uploads/dokumenter/Seiling_med_stor_raseilbat.pdf
Karven var forløperen til Nordlandsjekta.
Karven bygdes på vikingskipsprinsippet.
Saumet under vannlinja, klinket over.(Dårlig med galvanisering, … men
finurlig visdom).
Oseberg og Gokstad hadde samme utførelse.
Så også Norges eldste båt-funn fra Namdalsregionen, som igjen kan spores til
Baltikum.
Var det noen som forsøkte å samifisere Nordlandsbåten/Kjeksen/Fembøringen, … bør de finne seg annet tema!
nordlands og troms finner i eldre håndskrifter - Lenvik Museum
Hans Skanke – utdypning (Norsk biografisk leksikon) – Store norske
...........................................................................................................................................
|
-ja da ville det blitt en annen pip i låten!
—Ett lite tillitsvekkende program for en forsknings institusjon som ska virke i det flerkulturelle Nord-Norge.
I Lyngen og Storfjord har vi flere grelle eksempler utenom Augusthuset på Berg. Vi har Stedsnavns boka for Storfjord. Her er det oppført en rekke samiske stedsnavn som det ikke finnes noen fornuftig grunnlag for å bli oppført.Eks. Et enkelt navn som en reindriftssame fra Enontekis la etter seg, er oppført som stedsnavn.Verst av alt er imidlertid de to bøkene; Lyngen Regionhistorie, bind I og II. Mye av innholdet i bøkene er historisk korrekte, men det er sneket inn løgner om samisk tilstedeværelse og virksomhet som er direkte løgnaktige. Mennesker uten historisk lokalkunnskap tar disse løgnaktige avsnittene som historisk sannhet.
Litt om Augusthuset. Storfjord kommune hadde fattet rivingsvedtak for dette huset. Da kom Sametinget og påsto at huset var tidligere samisk eiendom, uten noen forundersøkelser. Og hva gjorde kommunen? De annulerte rivingsvedtaket omgående uten å ha foretatt noen undersøkelser av sannhetsgehanten i Sametingets påstand. Det samme gjentok seg da Storfjord kommune skulle få trespråkelig navn, norsk,kvensk og samisk. De lytter ukritisk til samiske språkkonsulenter. De foreslo at det kvenske navnet skulle være Isovuono(som aldri har eksistert) og det samiske navnet skulle være Omasvoutna! Et navnetyveri av det gamle kvenske navnet på fjorden; Omasvouno. Dette forsøket på navneforfalsking godtok kommunen i første omgang. Folket i fjorden fikk heldigvis endret på dette.
Din artikkel er så riktig og sant skrevet at jeg ønsker å kunne benytte/vise til den i mine avisartikler. Jeg håper at du på denne siden kan gi meg denne tillatelsen.
Jeg “representerer” overhodet ikke Johan Ailo. (Jeg vet ikke engang hvem han er.) Men jeg føler likevel et større sjelefellesskap med ham enn med deg. Både han og jeg er jordnære, med et praktisk og pragmatisk forhold til både landet og tiden vi lever i. Jeg sanser at både Johan og jeg forstår at samiske interesser er best tjent med at man ikke skaper unødige konflikter med etnisitetene rundt seg.
Jeg aner imidlertid at du står for en annen linje. Det skal sies at det ikke er mange faktafeil i det du skriver. Men du framlegger ting på en måte jeg syns er unødvendig konfliktfremmende. Du minner meg om ČSV-erne i min barndom tidlig på 1970-tallet. Frontfigurene der var vel mer eller mindre AKP-ml-ere, dog uten det internasjonale perspektivet som kommunismen ellers ynder å smykke seg med. Tvert imot var de fanatiske nasjonalister. Den våte drømmen var en samisk statsdannelse, som skulle omfatte så godt som hele Nordkalotten og Kolahalvøya. De så fullstendig bort fra at disse områdene er multietniske, og at samisk separatisme vil være umulig.
Jeg sier ikke at du, Isak, er en av dem. (For siden du er anonym, vet jeg jo ikke engang hvem du er.) Men premissleveransene dine minner meg om dem ČSV-erne pleide å komme med den gang på 1970-tallet. Men saken er at størstedelen av samene – i hvert fall de jeg kjenner – den gang bare lo eller ristet på hodet av ČSV. Det er på bakgrunn av disse erfaringene jeg mener at du ikke representerer majoriteten av det samiske folket.
Min påstand er at samer flest ikke ønsker den konflikten mot finskættede og nordmenn som du, gjennom din måte å formulere deg på, legger opp til. Vi er glade i vårt språk og vår kultur, og vi vil gjøre alt for at det overlever inn i framtiden. Men vi mener at dette best oppnås gjennom at man er venner med etnisitetene rundt seg.
Til slutt: Jeg anser Isak for å være kunnskapsrik. Det er svært lite faktafeil i det han framlegger. Det er kun holdningene hans på dette området jeg reagerer mot. Jeg er i alle sammenhenger svært nøye på å skille sak og person. Så på andre arenaer vil sikkert Isak og jeg kunne fremstå som hjertens enige.
Årsaken til at du ikke vil oppgi kilde, er selvfølgelig at det var noe du “fant på” i mangel av argumenter. Og når man tar sjangsen på bluff, må man regne med at man kan bli avslørt, slik du denne gangen ble.
Ikke en eneste påstand som ikke lar seg dokumentere har jeg på noe tidspunkt postet.
Det skyldtes nok i hovedsak at den gamle kvenkulturen var i tilbakegang og man hadde ikke fått etablert norskundervisningen i tilstrekkelig grad. Men, menneskene dengang hadde ikke slike språkelige fordommer som man opplever i dag. De fleste var to-trespråkelige.
Så har også den samme Jan
Hansen bekreftet at det fins opplysninger om at bjarmerne fikk lov
til å bosette seg i Malangen, men hevder at det ikke fins dokumentasjon på
at de virkelig bosatte seg i her. Da siterer jeg fra* Schnitlers
grenseprotokoll, bind III, Oslo 1985, Kapitlet om
Historiske Tildragelser med Russisk Lapland, art 4 side 38,* hvor står:
I samme Kong Hagen Hagensens Tid, som regerede til Aº 1262. komme fra
Bjarmeland mange, som for Tartarene vare undrømte, til Norge, hvilke
høystbemeldte Konge gav Malangens Fiord (der skiller Senniens- og Tromsøens
Fogderier ad) at boe i. Snoro Sturl. Pag. 834.
Når så Lagmann Peder Hanssens i Steigen i en Erklæring fra 1596
opplyser at sjøfinnene i Tysfjord er etterkommere av de som bosatte seg i
Malangen under Kong Hagens tid, så mener jeg at Jan Hansen kverulerer når
han hevder at dette ikke viser at sjøfinnene i Tysfjord i 1596 er
etterkommere av bjarmere.
Det må i alle fall sees som et indisium på at sjøfinnene i Tysfjord på det
tidspunkt ikke er blitt lappifisert, for den samme Lagmann Peder Hansen
opplyser i et skriv 4 år tidligere (fra 1592) at der bor kun 3 lapper i
Tysfjord de øvrige 500 er sjøfinner. Dette viser at Lagmann Peder Hansen
kjenner til både sjøfinner og lapper, men han plasere dem ikke i samme
gruppe.
Et annet spørsmål er om ikke bjarmere og karelere er de samme. Svært mange forskere mener det. Det fins ingen støtte for Thomas Bech sin luftige teori om at bjarmerne var lapper.
Her får dere Lagmann Peder Hansen i Steigens ærklæring om sjøfinnene i Tysfjord fra 1596:
_———Haffuer dij [Sjøfinnerne] hafft vdj Konning Hagens Thiidt en
Preuelege, som
er dennom fra kommett, Liudendis Att for:ne Konng Hagen haffuer giffuett
dennom en
Stoer fiordt, Att bygge och besidde som Kallis MaalAhnger Ligendis Jmellom
Thrumsundt
och Sænien Leenn Och siiden haffuer dij dragett Aff enn fiordt och thill
enn Annden, Och
er bleffuen saa Manngfoldig, Att der er well meere end 1/2 M [et halvt
tusend] Medh dieris
quinder och Børn, Vdj enn fiordt Liggendis vdj Saltenn wiid Naffnn
Tydzfiordt, Och Er
dett itt Armt Barbariske och itt øslitt folck———
[Paa Arkets Bagside er paategnet:] Peder hansis Erklering, thend thrette,
emellom
Suerrig oc Norge findeschatt oc lappeschatt angaaende. Item, om grentzen
emellom Rus-
land oc Norge. est facta Anno 1596. Mense septembrj hæc relatio._
An dette ser vi at sjøfinnene ikke var bare samer selv om det nok kunne finnes samer blant dem.Vi ser opså at dokumentasjonen for at sjøfinnene i Tysfjord var bjarmere er bedre enndokumentasjonen for påstanden om at de var samer.
Er Jan H. gått i selvsving nu? Løpende innlegg uten å vente på svar, tyder kanskje på det. Det er en tilstand som oppstår når en får panikk, og føler at egne argumenter står på kanten av stupet. Jan H. som til de grader har maset på andre om kilder og om gjentakelser til andre gir opp av bare gentakmas, bør i det minste avkreves navnet på den finske historikeren han her trekker frem.
Der et en kjent sak, og godt dokumentert at en del karelerne allerede i det 1300 årundre har bosatt seg i nordnorge og at deres forfedre har utgjort en del av sjøfinnene.
Men Jan Hansen beskylder likevel meg for å gi feil opplysninger og skriver følgende:
Den karelske bosetningen gjalt kun innover i Gandvik i Kvitesjøen helt til Vælijoki hvor innvandrende karelere hadde begynt å blande seg med den lokale samiske befolkningen…..
Denne framstillinga til Jan Hansen, står sterkt i strid med karelerne og finnenes egen historie. Den står også i strid med norsk historie, for Schnitlers grenseprotokoll, bind III, Oslo 1985, Kapitlet om Finnmarkens Beskaffenhed, art 8 side 110, omtaler karelerne som Karlgamsfinner. Karlgamsfinnene (karelerne) blir så omtalt å holde til i Peisen og Munkefjord.
Anders Ole Haugli, Balsfjord bygdebok, peker på at det eldste kjente navnet på Nordkjosbotn i Balsfjord er “Cargam”. Det har vært vanlig å knytte dette navnet til Kargamfinnene (karelerne). Og vi har navnene Kariel og Karlebotn i Varanger.
Finsk historie oppgir at karelerne har reist minnesteinen på Mortensnes i 1302. Men i Samisk historie er den kun en samisk offerstein uten at man går innpå hvem som har reist den.
Hvem er det som har bygd de små byanleggene langs Finnmarkskysten, mangeromstuftene, om ikke karelerne? Utgravningene har påvist brolagt vei, brønn og ovner av finsk type. Når forskningssituasjonen per i dag er den at vi har så vidt mange skriftlige kilder og utgravinger som gir indisier på karelsk bosetning helt ned til Balsfjord og Malangen (de russiske skattelistene), så syns jeg det er lite faglig profesjonelt av Jan Hansen å komme med denne bastante påstand, nemlig: _Den karelske bosetningen gjalt kun innover i Gandvik i Kvitesjøen helt til Vælijoki… _ , og på toppen av det hele beskylde andre for å fare med feilinformasjon.
Det er kjempeflott at du innrømmer.Thomas Bech, at de også de finsktalende går under navnet finner eller finna. For da er vi enige om det. Så er det likeledes flott å høre at du bare “tror” at de finskættede gikk under navnet kvener på 1800-tallet. For det er ikke tilfelle. Ordet kven ble skjelden brukt. Det var finna som var vanlige. Det var helst forfattere og tjenestemenn som noen ganger kalte de finsktalende for kvener. De var ikke vanlig på 1800-tallet at folk seg i mellom brukte betegnelsen kvener. Vi har derimot flere vitnespyrd som at det ble ansett som ufint å bruke ordet kven om en finne. Nærmest på samme måten som det var ufint å bruke ordet “lapp” om en same. Vi kjenner til en rettsak fra Øst-Finnmark hvor en finsktalende mann var tiltalt for å slått en annen. Han forklarte seg slik: _Han kalte meg for en kven, og det er jeg ikke. Så ble jeg så sint at jeg slo til ham. _Dommeren frikjente finnen for å startet slagsmålet.
Jeg hører til stadighet ordet finnan om finner. Sist i jula, da jeg var på skisenteret i Levi, og hørte en mann fra Tromsø si: Ja, eg må si finnan har fått til et flott skisenter her. Jeg har også sett et leserinnlegg i Nordlys med følgende: “Finnene har stjelt julenissen fra oss”. Dette utsagnet har jeg også hørt som. Finnan har stjelt julenissen…. Til det har eg svart: “Det gjør ikke så mye, vi har jo nissa nok her hjemme”.
Jeg er gått kjent med at også samene har vært kalt “finna”, men i dag er det mer vanlig å bruke ordet same. I dag er det mer “saman og finnan” tidligere var det “lappan og finnan”.
Nei det gjør jeg ikke. Men benekter du, Thomas Bech,, at den folkelige betegnelsen på de finsktalende også har vært “finna”?
Det ble tilsatt landmålere som … i Atafjorden … målte ut 264 boplasser og omlag 2000 slåtter. Amtmannen skrev ut skjøter, som ble sendt til København til ratifikasjon. Her ble de undertegnet av kongen og en rekke høye embetsmenn og forsynt med kongens segl. Det er neppe noen andre fylker som kan/kunne vise til så mange kongeskjøter, en historisk begivenhet som ikke en eneste gang er omtalt i Norges historie.
Du besitter en en masse god kunnskap, men du skjemmer den ut ved påstander som du snapper opp av løste lufta. Vi kan ta et eksempel fra ditt siste innlegg, hvor du skriver om Thomas von Westen: Her kan jeg se fra kilden Grete la ut at Thomas von Westen vurderte å sende kvener til Seminariumet, men likevel sendte ned noen samer som opprinnelig var planen. I denne setningen påstår du at Thomas von Westen endret planene om lærere for kvenene, jfr at du skriver:_ men likevel sendte ned noen samer som opprinnelig var planen._ Poenget i denne saka var at Thomas von Westen døde in 1727, og satte selvfølgelig ikke i verk noen planer lengre. Men det har du øyensynlig ikke fått med deg. Leser du overhodet det andre skriver her på spalten, eller har du lesevansker?
Så kjører du videre på med: Jeg trodde Jens Petter Nielsen hadde feiltolket kildene og jeg vurderte derfor å erklære denne kilden som ugyldig, …..Her sier du at du skal avgjøre om Jens Petter Nilsen har feiltolket kilden og eventuelt erklære denne kilden som ugyldig. Dette utsagn er jo til de grader navlebeskuende for deg som person. Du kan vel ikke ha fullmakt til å avgjøre om en kilde er gyldig eller ugyldig? Er det derfor du driver å forandrer på kilder, – at du mener at de kildene du ikke liker er er feil, og så skal du rette på dem slik at de, etter ditt syn, blir riktige?
Forrige gang var du ute og slengte med leppa om at noen her på tråden hadde skrevet at for 4 -500 år siden var det bare kvener i Finnmark. Da det viste seg at det var du selv som hadde skrevet dette, og jeg ba deg sjekke i dine egen notater, ble du stille i noen dager for etterpå å komme tilbake med nye falske påstander.
Jeg tror vi nå får en gjentakelse av det samme. Du blir stille i noen dager, for deretter å komme tilbake med nye “påstander” som ikke er etterrettlige. Det er DU og ingen andre her på tråden som har skrevet at: samene måtte gentestes for å påvise at de var eget folk. Utsagnet er kanskje noe du har hørt på puben i Kautokeino, Hammerfest eller Alta, men det hører ikke hjemme her.
Jeg har lagt merke til at du skjuler deg bak annonymitet. Det kan jeg godt forstå. Folk i Kautokeino er godt opplyste folk. De ville ikke akseptert at noen “av deres egne” driver å slenger ut så mange merkelige påstander som du slenger ut her. De ville nok “tatt seg en prat” med vedkommende om de hadde vist hvem han var.
Så går Knag videre med å omtale jordbruket og reindriften hos finnene i Porsanger, Tana og Varanger. Så skriver Knag at på Seiland har Klubbefinnerne deres tamme reinsdyr. Dette er et uttrykk jeg aldri har støtt på tidligere. Har du, Thomas Bech. som er fra det distriktet, noen ide om hvem Klubbefinnerne kan være? Hva skiller Klubbefinnerne fra de øvrige finner?
Så skjønner jeg det slik at du, Thomas Bech, baserer din tolking på at alle steder hvor det står skrevet finner så menes det finner. Som du nok kjenner til så mener jeg at dette blir en så primitiv og forenklet tolkning at jeg kan være med. Man må nok gå inn på næring, språk og andre forhold når man skal skille mellom ulike finner. Dette spørsmålet lar jeg likevel ligge. Men jeg vil gjerne at du, Thomas Bech, forteller oss hvordan du går fram for å tolke inn ordet sjø- ut fra denne teksten. For du skriver at disse finnene er sjø-(samer). Jeg skjønner ikke hvordan du kommer fram til det, når vi vet at finnene i Alta drev sitt jordbruk oppover langs elva, helt opp til Gargia.
Det er interessant det du skriver om motstand innad i misjonskollegiet, bla annet fra Eilert Hagerup, mot at det skulle gis opplæring i “guds ord” på finsk. Finner du ut mer om dette, så er jeg glad om du deler det med oss andre.
Kan de ha vært slik at kvenene representerte en annen fortolkning av bibelen allerede den gang. De må jo ha fått sine bøker noe sted i fra, kanskje fra de bibler som ble trykt i Stocholm og/eller Åbo. Svenskene hadde jo en kirke i Kautokeino og også i Markkina (ved Karesuando). Kanskje kvenene i Alta hadde hentet sine bøker (bibler) derfra og herunder hatt kontakt med den svenske/finske geistlighet. Det var ikke så lett å få tak i finske (karelske) bibler på den tiden, og slett ikke i Norge. Men det kan jo også ha vært slik at de finsktalende kvenene var i et stort flertall, og misjonærene var engstelig for at lappisk (samisk) skulle forsvinne helt.
Et er sikkert, det er fra misjonærene fortielsen av det finske/kvenske språket i landsdelen har sin rot. Og særlig fra Knud Leem. Når man leser ham, virker det som om det ikke fins annet enn samer i landsdelen. Derfor er Knud Leem som kilde blitt “uhyre populær” blant de som skriver om samisk historie på tråden her.
Her er du Marianne Solli inne på et viktig tema. Jeg mener som deg, om jeg har forstått deg riktig, at kvenene må få urfolksstatus dersom samene fortsatt skal skal ha det. Slik situasjonen er i dag er forskjellsbehandlinga et stort hinder for kvensk/finsk kultur-reising.
Urfolksstatus får man ved at man selv ærklærer at man er urfolk og at andre folk aksepterer (ratifiserer) at kvenene er et urfolk i nord. Kvenlandsforbundet (KLF) har ærklært kvenene som et urfolk (i tillegg til samene) i nord, men Den norske regjering har ikke akseptert (godkjent) det. Heller ikke våre samiske naboer har akseptert at kvenene er urfolk sammen med dem. Samene liker seg i rollen som enebarn og vil ikke ha søsken inn i redet (familien).
Men saken er også såvidt komplisert at det er bare en del av kvenene (KLF) som har ærklært kvenene som urfolk. Den andre kvenske organisasjonen, Norske Kveners Forbund, godtar ikke at kvenene er urfolk. Dette spørsmålet er hovedgrunnen til at de to organisasjonene skilte lag på landsmøtet i 2006. Den tredje organisajonen, Norskfinsk forbund, med hovedkontor i Vadsø oppfatter seg som “innvandrere fra Finland”. De blir derfor ikke berørt av dette spørsmålet.
Derfor opplever du, Marianne Solli, meningsforskjeller. På den ene siden står de kvener som mener at kvenene er et urfolk som har vært i her før grensene ble satt. På den andre siden står de kvener som mener at kvenene er en innvandret minoritet. Disse kvenene står skulder ved skulder med de samer som ønsker at samene skal være enebarn. Det er bare å hive deg med i debatten og danne deg opp din egen mening om hvilken linje son høres mest sant ut.
Det er feil av deg å være så unøyaktig at du skriver: omtaler meg som en sitatfusker og løgner fordi jeg tolker dette til at det er sjøsamer det omhandler. For det er ikke det jeg gjør. Tvert i mot skriver jeg at det er OK at du tolker, men du må oppgi hva som stod i den opprinnelige teksten og skrive at dette er din tolkning. Da er alt OK.
Hvordan ble det med dette sitatet fra Schnitler som du ennå ikke har gjenngitt på korrekt måte.
Hensiktene med debatter som dette er å utveksle informasjon. Og da er det viktig at hver av deltakerne er nøyaktige med å gjenngi kildene slik de virkelig er. Enhver omskriving av kildene er å betrakte som fusk og forfalskning.Om du skal fortsette med å slenge ut forfalskede sitater ser jeg ingen hensikt i å delta i et ordskifte med deg. Det er OK at du “tolker” at skribentene med dette mener samer, men du må oppgi om det i kilden står: finner, lapper, sjølapper, sjøfinner, bygdelapper, lappfinner, fjelllapp, fjellfinn, eller annen betegnelse. Dette har betydning for tolkningen av utsagnet, og jeg foretrekker å tolke selv.
Forrige gang du ble tatt på fersken i sitatfusk hevdet du at Schnitler hadde brukt ordet samer. jeg ba deg om å bli mer presis og gjenngi det som stod i Schnitler på det aktuelle punktet, eventuelt oppgi sidetall, så viste det seg at det hele var bluff. Jeg ville gjerne ha avklart hvilket ord, men det kunne du ikke.Heller ikke kunne du oppgi sidetall. Jeg vil gjerne at du nå retter dette opp ved å oppgi sitatet slik det var.
Du kan gjerne legge til din tolking, men du må slutte med å omskrive kildene. De må stå med det ord som skribenten har brukt.
“Kvenbevegelsen aksepter ikke at genforskning kan gi svar på hvem som er nordmann, finne eller same. Ut fra vårt syn fins det ikke noen rene samiske gener eller noen rene finske gener. I alle fall har man ikke kunnet påvise noe slikt ennå. Det dreier seg om tre språklige/kulturelle grupper. Det er en god blanding av gener fra flere kanter i den nåværende befolkninga i nord.”
Jeg syns dette er godt formulert. Og det er helt i tråd med moderne sosialantropologisk forståelse. For som jeg har prøvd å si gang på gang, er etnisitet en syntese av språk, kultur og genetikk, – der språk veier tyngst, og genetikk blir uten betydning, dersom de to førstnevnte (språk og kultur) er til stede i en eller annen grad.
Ikke dermed sagt at genforskningen bør opphøre. For den er uvurderlig når det kommer til å skulle avdekke vandringsmønstre blant de menneskene som koloniserte Europa etter siste istid.
Ja, ikke nok med det. Den har faktisk også fastslått at vi “hadde oss” med neanderthalerne – som allerede bodde her – da vi ankom Sør-Europa for pluss/minus 50.000 år siden. (Vi vet dette, fordi neanderthalernes DNA i all hovedsak er kartlagt. Og haplotyper fra dem finnes blant europeere, men ikke blant afrikanere. Det betyr at homo sapiens støtte på neanderthalerne i de nye områdene de koloniserte etter å ha vandret ut fra Afrika.)
Jeg syns dette er spennende ut fra et sosialantropologisk perspektiv. For det vi vet, er at homo sapiens utkonkurrerte neanderthalerne. De døde ut. Samtidig viser genetikken at vi fikk barn med dem. Det betyr at vi må ha vært nært beslektede i utgangspunktet. (Blir avstanden for stor, får man sterilt avkom, som for eksempel når hest og esel parrer seg. Resultatet blir muldyr.)
Hva skal til for at en mann vil ligge med en kvinne? Det handler vel om flere ting. Først og fremst personligheten. Men hakk i hæl utseendet. Jeg tror neanderthalkvinnene må ha vært tiltrekkende, siden vi jo tross alt satte barn på dem. Forskning (så langt) tilsier at de ikke hadde et like velutviklet språk som homo sapiens. Men hvor viktig er egentlig intellektuell artikulasjonsevne i sengehalmen? Mannens sæd finner alltid vei dit den kan skape etterkommere.
Tja, når det gjelder “dine” distrikter, Hammerfest og Porsanger, så drev nok ikke sjøfinnene så mye med jordbruk av klimatiske årsaker. Men både i Alta, Lyngen og Steigen, omtales korndyrking.
Nå mistenker jeg deg igjen for å komme med feile sitater, og blander inn dine egne tolkinger, for du skriver: sjøsamene drev utstrakt reindrift med flokker opp mot 800 rein ifølge Niels Knags manntall fra 1694. De var organisert i små “byer”, som de flyttet etter årstiden. Kan du oppgi sidetall i Niels Knags manntall fra 1694 hvor det står skrevet: SJØSAMENE !!! drev utstrakt reindrift?
I 1714 ble det opprettet et misjonskollegium i
København. Den skulle drive misjonsarbeid i de danske koloniene
(Finnmarken og Nordlandene var en av disse koloniene).
Sentralt i misjonskollegiets planer stod de to unge studentene Thomas
von Westen fra Trondheim og Hans Egde fra Harstad. Da Hans Egde i 1721
dro til Grønland var det som Grønlands apostel. Og da
Thomas von Westen dro nordover i 1716 var det nok som Lapplands
apostel.
Men omstendighetene forandret nok noe på dette, for i Den nordiske
misjonshistorie av Hans Hammond i 1787, blir Thomas von Westen omtalt
som «Lappernes og Finnernes apostel».Denne opplysningen
hos Hammond, som er faghistoriker, bekrefter for øvrig at befolkningen
bestod både av finner og lapper, og ikke slik det her på tråden blir
påstått, – kun av samer!
Det var i forbindelse med sitt oppdrag som misjonær i Lappland at Thomas von Westen etablerte en skole i sin hjemby Trondheim for opplæring av misjonærer. Denne skolen fikk navnet Seminarium Scholasticum .Under dette navn fungerte seminariet (skolen) til Thomas von Westen døde i 1727, hvoretter seminaret ble midlertidig stengt. Seminaret ble gjenåpnet i 1752 under navnet Seminarium Lapponicum med Knud Leem som professor. Seminaret var i drift inntil Leem døde i 1774, da det ble nedlagt for godt. Seminaret har således i sin virketid kun hatt to ledere, hvorav Knud Leem som den siste. Leems virksomhet er viktig for han utviklet en strategi som kom til å prege misjonen, kirken og administrasjonens holdning til minoritetene i nord. Den skal jeg i det etterfølgende gå inn på.
Da Thomas von Westen på sin første misjonsreise kom til Alta, fikk han besøk av noen “qvæner” som “eiede og kunde lese i qvænske Bøger”. Kvenene hadde således allerede anskaffet seg bøker og leseferdigheter på egen hånd før misjonærene kom. Arbeidet til misjonærene kom derfor til i første omgang til å rette seg mot lappene. Kanskje fordi at lappene ikke hadde leseferdigheter, men kanskje også fordi at kvenene i Alta og Thomas von Westen hadde «røket litt uklar» om fortolkingen av Bibelen. Han (Thomas von Westen) bemerker nemlig om kvenene i Alta at de «forstod ikke det de leste». Likevel gikk det ikke lengre enn til 1727 før Morten Lund (Westens medhjelper) foreslo at man også skulle sende to “Qwænedrenge” til seminaret i Trondhjem.
Men det gikk ikke slik som Morten Lund foreslo. Thomas von Westen døde samme år, og Knud Leem fra Hamran i Vest-Agder ble den ledende kraft i det videre misjonsarbeidet. Det ser ut som om at ved Knud Leems inntreden på misjonsarenaen, forsvant også planene for misjonsvirksomhet og skoleopplæring for kvenene ut av misjonens planer. Vi hører ikke mer om dem i årene som følger. Mer om Knud Leem i neste artikkel fra meg.
Knud Leem var fra
Hamran hvor faren var res. pastor. Han ble tidlig opptatt av lappene og
misjonsarbeidet blant dem. Han studerte teologi i København og kom i
1725 første gang til Porsanger som misjonær.
Leem gikk aktivt inn for sin rolle. Han anskaffet seg samedrakt, og
utkledd som same, gikk han rundt og pratet til folk på det samisk han
hadde lært på kurser og ved selvstudium. Dette har trolig vært
kommentert av folk, for han omtaler sin egen opptreden og forsvarer seg
med at han på den måten kom i nær kontakt med «folket», i alle fall med
barna, – ifølge eget utsagn.
Leem ble kjent med den samiske læreren Anders Porsanger. Samarbeidet førte til boka: «_En Lappisk Grammatica etter den Dialect, som bruges av Fjell-Lapperne udi Porsanger-Fiorden»_. Senere kom flere bøker om lappene og finnene, som han, i motsetning til andre i sin samtid, slo sammen til en gruppe. Leem ble etter hvert den ledende skikkelsen i arbeidet med misjonen. I 1752 ble Seminarium Lapponicum gjenåpnet og Knud Leem utnevnt til professor. En stilling han hadde til sin død i 1774. Anders Porsanger fulgte med Leem til Trondhjem og var lærer på seminaret.
Knud Leem, kan neppe omtales som «kvenens venn». Han benektet nærmest at kvenene eksisterte, han nevner dem sjelden i sitt omfattende forfatterskap og slett ikke som en del av distriktets kultur. Det mest oppsiktsvekkende er vel at Leem, til tross for at han flere ganger er innom landsdelens historie, har lest mye, også «hopper bukk over» at birkarlene har eksistert.
Hos Knut Leem finner vi således starten på tradisjonen med usynliggjøring og benekting av det finske språkets tilstedeværelse i landsdelen. Hans forfatterskap kom til å dreie seg om lapper, og på en finurlig måte bruker han begrepet «finner» som et synonym for «lapper» og nevner ikke at det i landsdelen også fins en gruppe som snakker finsk. I stedet argumenterer han for at lappisk, finsk, samojedisk, estisk, mfl er samme språk. Den debatt som foregår på disse sider følger således en tradisjon som går tilbake til Knud Leem. Han er også den forfatter fra 1700-tallet som flittigst blir sitert her på tråden av de som helst vil fjerne finsk språk fra landsdelens kulturlandskap.
Knut Leems strategi, med sammenslåing av lapper og finner til en gruppe, var nermest uten støtte i hans samtid. Da hans bok Beskrivelse av Finnmarkens lapper skulle trykkes, sørget misjonskollegiet for at den fikk et vedlegg skrevet av historikeren Johan Jessen Skardebøl: «_Om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion_». I dette «sluttkapittelet» i Leems bok, er vi tilbake i virkeligheten: Lapper og finner er to forskjellige folk. Denne boken bygger på notatene til Hans Scanke, rektor ved Trondheims katedralskole, som også ser finner og lapper som to forskjellige folk. Det samme finner vi hos historikeren Peter Fredrich Shum, som jeg har omtalt overfor.
Til tross for at Knud Leem er nesten ensom med sin strategi, som virker å være å heve samisk ved å trykke ned finsk, så opphøyes altså Knut Leems bok i de kretser hvor man fordreier historien i landsdelen til å være kun en samisk historie. Det gjør man uten å nevne at samtiden hadde en annen og mer realistisk beskrivelse av befolkningen enn den høytsvevende og diffuse misjonær Knud Leem. Fortielsene og forfalskningene har gått så langt at en begavet ung mann mann fra Hammerfest, Thomas Bech, med interesse for historie, ikke har hørt om den norske historieskrivningen, men betegner selveste Peter Fredrich Shum som en ukjent danske.
Hva kan så være grunnen til at Knud Leem og en del misjonærer rundt ham valgte en strategi med å løfte det samiske ved å undertrykke det finske. Jeg kan ikke finne annen forklaring på det enn at de har observert at de samisktalende var få i antall og at de finsktalende var mange fler. De har derfor vært engstelig for at lappisk (samisk) helt skal bli inkorporert i finsk, og på dette grunnlag har grepet til en strategi som innebar nedtoning av det finske/kvenske. En strategi som har fulgt oss som en plage fram til i dag. Den har ført til en undertrykking av det finske og har gått så langt at det finske er i ferd med å forsvinne helt.
Her må det være på sin plass å gjøre oppmerksom på at dette utsagnet fra Thomas Becher usant. Kvenbevegelsen aksepter ikke at genforskning kan gi svar på hvem som er nordmann, finne eller same. Ut fra vårt syn fins det ikke noen rene samiske gener eller noen rene finske gener. I alle fall har man ikke kunnet påvise noe slikt ennå. Det deier seg om tre språklige/kulturelle grupper. Det er en god blanding av gener fra flere kanter i den nåværende befolkninga i nord.
Du kan trygt, Marianne Solli, lese og følge sidene til Suonttavaara.se. De er laget av alminnelige arbeidere og husmødre, (amatørhistorikere) fra Karesuando i Sverige. Det gamle navnet på Karesuando er Suonttavaara. De er ikke ute for å fordreie historien. De har god oversikt over sine slekter så langt tilbake man kan følge dem. Men de ønsker at det som er rett og riktig om deres forfedre skal komme fram. De er lei av å bli overkjørt av de norske historieforfalskningsaktivistene, som vil definere dem og deres forfedre som samer. De snakker finsk (meän kieli) og det har også deres forfedre gjort. De har rett til å definere sin egen historie, men Jan Hansen her på tråden vil ikke innrømme dem den retten. Han har derfor sjikanert bygdefolket i Karesuando som “brunkvenske”.
Det er sant at vi, Kvenlandsforbundet (KLF), arbeider for en likestilling av samer og kvener/finner. Dersom samene skal være under ILO-konvensjonen skal kvenene/finnene også være det. Etter mitt syn er det ikke nødvendig at noen av gruppene er under ILO-konvensjonen. Det viktigste er at alle mennesker har en likeverdig rett til lik og rettferdig behandling.
Det er ikke sant at en likestilling mellom samer og finner vil gå ut over samene. Det som er tilfelle, og som foregår i dag, er at en del samer arbeider med å løfte samisk ved å undertrykke finsk/kvensk. I den forbindelse forfalskes så finnenes historie i landsdelen. Muligheten for de maktbegjærlige til å undertrykke det finske språket blir selvsagt kraftig redusert om samisk og finsk blir likestilt. Men gjør nå det så mye om de mister denne hobbyen, som består iå mobbe ut det finske. Jeg tror ikke det ville skade om de blir fratatt denne muligheten. For på lenge sikt skader de også det samisk samfunnet med denne virksomheten. Jeg vil komme tilbake med mer om dette temaet etter hvert.
Ja, nå er jeg virkelig overrasket. Kan du Jan Hansen, forklare oss hvordan ARKEOLOGIEN !? påviser tilstedeværelse av samisk SPRÅK i Finnmark for 2000 år siden???
Er der funnet steintavler eller potteskår med samiske skrifttegn, eller?
Du spurte tidligere: Så hva er de språkhistoriske bevisene på at suomi-finsk språk eller “kvensk” var tilstede her før de store innvandringsbølgende på 1700-1800-tallet?
Vi kan jo begynne med navnet Ruija som er et finskspråklig navn på kysten av Nord-Norge og Kola. Det er belagt i Kalevala-sangene. Disse kan man med sikkerhet belegge til tiden før år 1200, – trolig fra perioden 500 – 800. Har du noe tilsvarende samisk belegg fra Nord-Norge som beviselig går så langt tilbake?
Begge disse to listene er skattelister. I Sverige var en “skattelapp” en
person som betalte “lappskatt”. Lappskatten var en skatt som ble betalt for
retten til å drive jakt, fiske og fangst. Motstykket til lappskatt var
landskatt/landskyld Dette var en skatt som ble betalt for å dyrke jord.
I finsk språk blir disse skattegruppene oppdelt i som “lappalainen” og “lantalainen”.
Skatteinnkreverne spurte ikke etter hvilket språk skattemannen snakket, om
han var same elelr finn, og baserte skattleggingen på det. Nei. som rimelig
kan være, skatteoppkreveren baserte seg på hvilken næring skattemannen drev.
Jakt/fiske eller jorddyrking?
I Norge var sjøfinneskatten en skatt som ble betalt av "sjøfinner"i Norge etter en avtale mellom bjarmerne og Håkon den 5 Magnusson. Heller ikke de norske skatteoppkreverne spurte om hvilket språk skattemannen snakket til daglig, men konstaterte at de var finner (fellesbetegnelse) og således hadde rett til å betale finneskatt etter avtalen med Håkon den 5 Magnusson.
Men godeste, Thomas Bech, det er nær 300 år i mellom sjøfinnene på 1500-tallet og de etnografisk kart i 1861. På disse 300 årene har det skjedd mye. Bl a har vi hatt en stor innvandring av lapper (samt noen kvener) fra Sverige og Finland. Denne innvandring av lapper er godt dokumentert. Sognepresten i Lyngen, Andreas Sommer, skrev i 1771 at befolkningen i hans distrikt er 10-doblet i løpet av 50 – 60 år, og at nykommerne er fattige lapper som har bosatt seg for fiskerienes skyld. Andre kilder, fra andre fjorder, bekrefter det samme.
Thomas Bech kan ikke late som om denne folkeflytting av lapper (samer) ikke har skjedd, og prøve å lure oss til å tro at den samiske befolkning vi har i 1861 er tilkommet ved naturlig tilvekst fra sjøfinnene 300 år siden. Kildene forteller jo noe helt annet.
Denne teorien til Thomas Bech, tror jeg vi foreløpig kan legge på is. Det er skrevet massevis av vitenskapelige avhandlinger og bøker om bjarmerne. Det var et stort jordbruks- og handelsfolk som hadde sin base ved Kvitsjøen. De hadde egne konger og de var i stand til å yte militær motstand da vikingene begynte å plyndre Bjarmeland. Feks anser finske historikere at Kajani-området opprinnelig var en del av Bjarmeland.
Intet av den forskning som hittil er gjort nevner lappisk (samisk) som en mulig opprinnelse for bjarmerne. Jeg tror nok vi får vente på noe mer konkret fra Thomas Bech før vi trekker slutninger om at bjarmerne var samer. Det ville i tilfelle bli litt av en sensasjon. Tanken har overhode ikke støtte i alle de kildene om bjarmerne som tross alt fins og heller ikke støtte i forskningsitteraturen. Martti Havio har skrevet en bok om Bjarmelands vekst, storhetstid og undergang. Den bygger på forskning og skriftlige kilder. I følge de fleste kildene gikk Bjarmeland under på grunn av krigen med Mongolerne. Mer om det senere.
Jeg ser på nettet at Konservator Per Martin Tvengsberg ble bestyret for Hedemarksmuseet allerede i 1967. Det forundrer med derfor at du ikke kjenner navnet siden du oppgir å bo i området. For jeg hadde oppfattet at din interesse for historie var ekte og ikke drevet av en feberilsk søking etter argumenter for at “samene kom først”. Jeg tar alt i beste mening og tror fortsatt at du, Jan Erik Gaup, har seriøs interesse for historie.
Det er ikke nye opplysninger Per Martin Tvengsberg kommer med om den finnebefolkninga som bodde på Finnskogene før de nåværede skogfinner ankom på 1500 – 1600-tallet. Disse opplysningene finner vi allerede i de intervjuene som Carl Axsel Gottlund gjorde på Finnskogene i 1821. Publisert i Dagbok over mine vandringar på Wermlands och Solørs finnskogar 1821. Jeg har utgaven utgitt på Gruetunet museum i 1986. I den finner du omtale av disse “urfinner” (de heter faktisk så i boken) på sidene 529 og 530. Der står det at en av årsakene til at skogfinnene slo seg ned nettopp på Finnskogene var at der levde restene av det gamle finnefolket, som var blitt sterkt redusert under “digerdøden”. Dette i tillegg til behovet for nytt åkerland. Skogfinnene kunne også for Gottlund påvise restene av elggropene hvor de forne finner fanget elg og slagghaugene etter urfinnenes smelting og smiing av jern. Iføge denne boken hadde de vært dyktige nettopp i jernbearbeiding. De av dere som leser dette som er intereserte, får låne boka og lese selv.
Og så skal jeg til slutt nevne for deg, Jan Erik Gaup, at jeg setter stor pris på at du lærer deg finsk. Husk på at man aldri blir så dyktig at man ikke har behov for å lære mer. Ydmykhet overfor egen mangel på kunnskap er en sentral del av finsk kultur og selvbilde, men også evnen til å skjelne mellom sannt og usant og ikke la seg lure av bedrevitere har en sentral rolle. Jeg vil ikke gå inn på en diskusjon med deg om hva som er riktig/uriktig finsk, hva som er korrekt bokmål og hva som må plasseres i gruppen dialekt. Men jeg skal likevel denne gangen nevne for deg at setningen du la ut: Elkoon sekä Suomi että suomi!, er litt feil. Elkoon strider mot vokalharmonien og er ikke noe ord i finsk. Det må enten være Eläköön eller Älköön. Dersom du skriver eller sier: Eläköön Suomi että suomi! så betyr det: Leve Finland og finsk! Og det er vel også dette du mener. Bruker du derimot ordet: Älköön, så er det en type nektende kondisjonalis: Måtte det ikke finnes …….! de omtalte ting. Og det mener du ikke, det vet jeg!
Jeg er delvis enig. Men bare så
langt at at INGEN skal tildeles urfolkstatus.
Urfolkstatus betyr krangling om Ilo-konvensjonens 169-tolkning, sære
rettigheter, sameting (kventing?) osv. osv.
Er det så vanskelig å godta at det har forekommet en sammensmelting av flere
etniske grupper i dette 1000-årsriket?
Jeg ser at Peder Hansen ikke nevner ordet “bjarmer”. Han nevner kun at Kong Haakon har gitt dem (sjøfinnene/bjarmerne) et privilegium til å sitte på sine jorder mot at de skulle delta i forsvaret av Norge. Men er det ikke så at alle steder hvor vi ellers omtaler privilegiene gitt av kong Håkon, så knytter vi det til fortellingene i Håkon den 5 saga om at han gav bjarmerne rett til å slå seg ned i Malangen? Er det ikke også slik at danskekongen på 1600-tallet sendte ut en forespørsel og ba tjenestemennene undersøke mer om bjarmerne og deres nedsettelse.
Disse dokumentene tyder jo på at sjøfinnene på 1500-tallet i hovedsak var bjarmere og således snakket et finsk språk. Så kan man jo diskutere hvem bjarmerne var. Jeg mener de var forfedrene til Nord-Karelerne. Noen har også ment at de var forfedre til vepserne. Uansett, så er det hevet over tvil at bjarmerne snakket et finsk språk. Vepserne snakker et vestfinsk språk og er språklig sett nære slektninger av finnene (hämäläiset), mens Nord-Karelerne snakker det østfinske språk, de er, språklig sett, nære slektinger av kvener (kainulaiset). Jeg har besøkt begge gruppene. Med mitt finske språk fra Lyngen kan jeg kommunisere relativt greitt med dem selv i dag.
Og så må du ikke glemme at Ottar skriver at finnene og bjarmerne snakket nesten samme språk. Opplysningen til Ottar er således et indisium på at sjøfinnene snakket en variant av finsk. Men lappene derimot, snakket i hovedsak lappisk. I så måte har samisk vært representert i landsdelen i lang tid. Men samisk har altså ikke vært alene. Det er dette, at samisk har vært alene, dere uten grunn driver å gneger på. Både samisk og finsk har en så gammel historie at begge gruppene, eller ingen, skulle vært tildelt urfolksstatus. Det er på grunn av historieforfalskning vi har fått vedtaket om samene som eneste urfolk i Norge. Jeg syns ikke det er urimelig at begge gruppene skal ha urfolksstatus, dersom slik status skal opprettholdes.
Men dette er jo, Jan Hansen, ikke sant. Olaus Magnus plasserte ikke “Scricfinnia” _sånn ca mitt i finsk Lappland _. Olaus Magnus plasserte “Scricfinnia” i Tornedalen. Vi ser tydelig at kirka i Torneo ligger i “Scricfinnia”. Siden du bruker uttrykket "sånn ca mitt i finsk Lappland " så skjønner vi at du ikke liker at Tornedalen og Scricfinnia er de samme, men når man arbeider med historiske kilder man man tåle at det av og til dukker opp en og annen opplysning man ikke liker. Formålet med historieforskning er ikke å finne fram til de opoplysningene man liker, det er å forsøke å finne fram til det som er sant.
Jeg lurer på, hvordan du Jan Hansen, vil begrunne at området “Scricfinnia” i 1518, var et hovedsaklig samisk område. Olaus Magnus beskriver jo markedet i Torneå i detalj. Både, lapper, bjarmere, karelere og kvener mfl var på markedet. Han skriver at kvenene kom med opp til 300 rein i raiden. Hvordan kan du mene at Torneå var “et hovedsaklig samisk område”?
At, Thomas Bech, bruker Fritjof Nansens bok som et slags “motbevis” på det som Olaus Magnus har skrevet blir helt feil, for Fritjof Nansen levde nær 500 år senere enn Fritjof Nansen. Olaus Magnus hadde selv vært i Scricfinnia, og snakket med skrikfinnene, han er en førstehåndskilde. Fritjof Nansen var uten tvil en kjekk og flink mann, men han har jo ikke vært i Scricfinnia, mens dette temaet var aktuelt. Thomas Bech bør heller komme med utsagn fra skribenter som levde samtidig med Olaus Magnus om han skal påvise at Olaus Magnus tar feil. Dem er det mange av, men ingen avviker fra Olaus Magnus.
Selv har jeg gentestet meg, som du vet, og min ‘kvenske’ mor med sine aneformødre tilbake til for 17000 år siden har samme genmateriale som de også finner hos nålevende samiske folk, noe som nok hadde bekymret henne, hvis hun hadde levd. :) Hun var stolt av sin kvenske bakgrunn, noe hun selvsagt kunne være.
Ellers er jeg glad for at jeg fant dette forumet mens jeg var ganske langt nede. Det har fått tankene mine penset inn på noe interessant, og her er ikke så mye hakking på hverandre heller, som det er på f.eks.Verdidebatt i Vårt land.
Det er mulig at skrikfinner og skridefinner kan være to forskjellige folk, menm opplysningene om skridefinner er veldig gamle og usikre derfor han man gjettet på en feilskriving. Opplysningene om skrikfinnene (tornedalingene) derimot følger en tradisjon helt fra til 1600-tallet.
I sine arbeider gjør Olaus Magnus en klar forskjell på finner, skrikfinner og lapper. Det er interessant å se at han plasserer begge de to lappiske landene lenger sør enn både Finnmarchia og Scricfinnia. Lappia orientalis ligger øst for Bottenviken og Lappia occidentalis ligger vest for Bottenviken.
Da kan vi begynne med bjarmerne. De slår seg ned i Malangen allerede på 1200-tallet. Vi kan gå videre med karelerne. Der viser skatteavtalen med russern at de er bosatt i landsdelen før 1300-tallet. Og så har vi da alle merknader om “finner” som til vanlig blir oppfattet som “hämäläiset”. Så kan vi nevne Olaus Magnus og Carta Marina fra 1519 som har plasert Qwenar/ Berca i Troms. Og til sist i denne omgang kan vi nevne Samuel Rheen fra Piteå som i 1671 opplyser at sjøfinnene i Norge er skrijkfinner=tornedalsfinner.
Nei, Jan Hansen, det står ikke i kilden at de snakker samme språk. Det står at sjøfinnene har sitt eget språk som de bruker innbyrdes og når de snakker med lappene. Jfr: Oc haffue de dog deris eget maal, som de bruge inbyrdis oc med lappen (d.e. fjell-lappene),
I praksis betyr dette at den språkbruk som har vært i Torne lappmark, som jeg husker fra min ungdom og som fremdeles er vanlig skikk i feks Karesuando, også har vært på andre steder på kysten av Nord-Norge tidligere. Nemlig at det ble brukt finsk som fellesspråk nå lappene (samene) var nede i bygda.
I følge denne linken blir disse skridfinnarna å holde til mye lengre sør, mellom det som da var en bit av Sverige og det lille som var av Norge. Lengre nord het det Quenland.
Jo, det er nettopp det det gjør. Alle kilder vi har om finner
før 1500-tallet peker mot helt andre folk enn samene. I 1323 angrep finner
og kareler Bjarkøy kongsgård og brente den ned. Finner er krigerske, det vet
vi, men om samene vet vi at de ikke sysler med krig.
Skatteavtalen med russerene fra 1323 (1326?) opplyser at det bor finner og
karelere i Nord-Norge. Håkon den 5 saga forteller om bjarmerne som får
tillatelse til å slå seg ned Malangen. Lagmannen i Lagmann Peder Hansen
Schønnebøl i Steigen opplyser i 1596 at de som sitter på finnerydninger er
etterkommere av disse. Ser vi på næringsveien til sjøfinnene er det fiske,
husdyrhold, korndyrking, båtbygging. Alt er næringsveier som er kjent blant
finner. Og båtbygging peker direkte mot Kvitsjøen der bjarmerne kom fra.
Korespondansen med Paven på 1300-tallet omtaler hele tiden finner og
karelere som det føres krig i mot. Finnene i Finnmark er på 1300-tallet et
krigersk folk med egen konge, som som i samarbeid med karelerne fører krig
med nordmennene, – svært så ulikt det vi er vant med fra lappenes (samenes)
historie. Lilienskiold forteller at finnene er de opprinnelige, og at de så
er så FORØKET av bjarmere og ville lapper. Vi har nok ganske mye mer, som
til nå ikke er omtalt her på trådene, men det får vi komme tilbake til.
Jeg kan ikke se annet enn at konklusjonen på disse kildene er at sjøfinnene i Nord-Norge fram til 1500-tallet hovedsakelig var en blanding av finner(hämäläiset) bjarmere og karelere, med innslag av en og annen lapp (same) som har gitt opp fjell-livet. Men etter 1600-tallet har sammensetningen av befolkningen på kysten endret seg drastisk i favør av økning av lapper (samer). Dere har dysset dere selv inn i en tornerosesøvn om at finner var det samme som samer før 1500-tallet, men det fins ikke grunn til å anta noe slikt.
Mitt synspunkt på dette er at det helt klart også var nordiske folk i nåværende Troms og Finnmark allerede i vikingetid og før den tid. De norrønne var et reisende/seilende folk. Overalt i verden hvor de seilte anla de kolonier/støttepunkter hvor de seilende kunne stoppe for kvil og nye forsyninger. Selvsagt har de gjort det samme på kysten av Troms og Finnmark. Dessuten viser de arkeologisk funn at de norrønne også har gjort ferder innover innlandet. Helt nede ved Rovaniemi er det funnet gjennstander av norrønn opprinnelse fra 500-tallet.
Om du med dette mener det sitatet av Samuel Rheen som du la ut tidligere i denne uken, så er det slik at du siterer feil i fra det Rheen skriver. Rheen opplyser nemlig at der er to slags “lapper” i Norge. Fjellappene og sjølappene, de siste er skrijkfinner, – nemlig tornedalinger. At Tornedalen er Scricfinnia finner dere hos Olaus Magnus. Således bekrefter Rheen det Kvenlandsforbundet i Sverige hevder, nemlig at tornedalingene også ble omtalt som lapper av svensk administrasjon på 1600 -tallet og 1700-tallet, slik at man blant “lappene” fant begge språkene. Men jeg har merket meg at Jan Hansen har skjelt dem ut som “brunkvensk” av den grunn.
Hos Rheen finner man ingen ting om at sjøfinnene snakker lappisk.
Her må vi nok ta høyde for at Knut Leem ikke har skilt så nøye på “Sabmeladzh” og “Suomalaizet”. Leem var jo opptatt av å dokumentere at disse to gruppene, lapper og finner, snakket samme språk, selv om forskjellen mellom språkene var større enn forskjellen mellom dansk og tysk. Leem var en pioner i arbeidet med å omdøpe lappene til finner. Derfor er det vanskelig å feste lit til at han skulle skilt mellom “Sabmeladzh” og “Suomalaizet”. a
Det er usikkert om Sabmeladzh er samenes opprinnelige egen-benevnelse. Jeg viser da til BERETTELSE OM LAPPMARCERNA OCH DERES TILSTAND av Johannis Thornæus som var søkneprest i Torneå fra 1640 – 1681. Han var en av de aller viktigste til Schefferus` Lapponia 1673. Han skriver i sin berettelse at Lappenes egenbetegnelse er Same-olma for menn og Same-nissun for kvinner. Han begrunner navnet med at lappene tidligere har holdt til i Finland før de kom til Sverige. Under sin tid i Finland har samene tatt opp det finske ordet “Suome” som de har hatt vanskelig med å uttale, slik at der har blitt til Same i stedet.
Jeg skal ikke ta stilling til om det er slik at Sameladzat er tatt fra det finske Suomalaiset, og Same, Same-ednam er innlånt fra det finske Suome. Jeg bringer disse opplysningene videre til leserne her på tråden slik jeg har fått den. Dere finner mer om denne argumentasjonen i de Svenske presterelasjonene . Der finner dere også et skrift av Olaus Petri Niurenius, prest i Umeå 1619 – 1645, som også opplyser at Lappene er kommet over fra Finland til Sverige. Han bygger på intervjuer med eldre samer.
De svenske Presterelasjonene kom til vet at biskopen ba prestene samle inn opplysninger om lappene. Dette innsamlede materialet ble så brukt som grunnlang for boka Lapponia som Schefferus gav ut i 1673.
Peder Claussøn Friis var prest på Lista. Han reiste lite og var vistnok aldri utenfor Stavanger stift. Det han skrev om finnene og lappene var ting han snappet opp i bøker, særlig hos Olaus Magnus og fra Kongespeilet. Ikke å vente annet enn at han blander sammen finner og lapper og tror de er samme folk. Det folkelige ordet “finnan” var en betegnelse for begge grupper og kunne ha vært i bruk allerede den gang. Han plasserer finnene og lappene like nord for Nummedal ved Sognefjorden, men der tar han nok feil, de holder nok til lenger nord. Kanske i Salten slik Thomas Bech foreslår. Men Peder Claussøn Friis har altså aldri vært nordpå.
Fortellingen om at finnene er gode til å bygge båter har han nok skrevet av etter Inges saga som forteller om Sigurd Stork som overvintret på Hinnøya og fikk noen finner der til å bygge en båt for ham. Men disse finnene på Hinnøya var trolig kommet fra Kvitsjøen, hvor man har lang båtbyggertradisjon. Fortellingene om trolldomskunstene til finnene har han tatt fra sagalitteraturen, bl a Harald Hårfagres saga.
Dette med at finnene er etterkommere av en hundeslekt, fordi det låter som hunders gjøing når de synger eller gråter, er en ren fabel.
At finnene og lappene kunne snakke sammen på et språk som nordmenn ikke forstår, har han kanskje hørt av fiskere fra Vestlandet som har vært nordpå. Men de har neppe vært i stand til å avgjøre om samtalen gikk på lappisk eller på finsk. Mest sansynlig gikk den på finsk, siden finnene var så mange fler i antall enn lappene.
Og så denne kullsvire troen på tidlige nedtegnelser. De forteller noe, men ikke hele sannheten. De er bare brikker i et stort puslespill som må ettes sammen, Ja, selv noen av arkeologene her ved Univ. i Tromsø har tatt feil av samenes opprinnelse fram til i dag.
Fra oppholdet på Kola omtaler de at både “lapper” og “finner” har rein og kjører med rein. Men fra strekningen Vardø – Røst, nevner de ikke rein i det hele tatt. De omtaler bare at nordmenn, lapper og finner er fiskere og leverer sin fisk i Bergen. Må vi ikke av dette slutte at lapper og finner ikke er de samme, eller?? Og må vi ikke av dette slutte at dette med tre kulturelle grupper i Finnmark går tilbake i alle fall til 1500-tallet? Jeg ser fram til å lese hvordan du mener å bortforklare dette?
Din tolking av dokumentene fra Tysfjord på 1590-tallet, om at 500 sjøfinner og 3 lapper betyr: 500 fastboende samer og 3 reindriftssamer, syns jeg var søkt og lite logisk. Sjøfinnene hadde jo også rein på sine gårder. Vi må anta at det var derfor lappene ikke skulle få være ved sjøen. Sjøfinnene hadde bruk for beitene selv til sine egen dyr.
Nå vil jeg som motstykke sende til deg utdrag av reiseberetningen til en annen utlending, nemlig Jan Huyghen van Linschoten som var med på en hollandsk eksedisjon i nord i 1594 – 95, altså 70 år tidligere en Fransesco Negri.
Fra Kola gir Linschoten opplysninger om tre folk, finner, lapper og russere. Men om strekningen Vardø til Røst (Rust) skriver Linschoten at det på hele strekningen på denne kysten bor nordmenn, “lapper” og finner. Han opplyser: “_De bor der sommer som vinter og lever av å fiske. En gang om året reiser de til Bergen i Norge hvor hvor de bytter fisken sin i andre varer. Med sine spesielle små båter farer de mellom skjær og øyer.”_
Av denne beretningen ser vi at allerede på den tiden hadde vi 3 grupper: nordmenn, “lapper” og finner. Linschouten har etterlatt seg 15 håndtegnede og svært forseggjorte kart. Han plasserer “Lappland” øst på Kolahalvøya. Det område vi i dag forstår som Nordkalotten, nordlige deler av Norge, Finland og Sverige kaller han Finnmarcen.
Samtidig med Knut Leem levde andre som, hadde en mer vitenskapelig tilnærming til Finnene i Finnmark. Et eksempel er den danske vitenskapsmannen og historikeren Peter Friedrich Suhm, som bodde i Trondheim og som var med på å grunnlegge «Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap» i 1760, skrev i sine «SAMLEDE SKRIFTER i 1765, kapitelet «Om finnene»:
Med finner forstår jeg ingen andre enn de egentlige såkalte finner, som bebor storhertugdømmet Finland og som står under den svenske krone, likeså de som bebor Finnmark i Norge og ærer det danske «Scepter».
Vi ser her at Shum er helt klar på at finnene i Finnmark og i Finland er de samme. I sine videre arbeider om folkegruppenes opprinnelse gjør han et klart skille mellom lapper og finner, og han slår ikke finnene sammen med lappene, men er helt utvetydig på at de er to forskjellige folk. Shum er heller ikke preget av religiøse forestillinger om folk og kulturer, slik Leem har, men Shum har en vitenskapelig tilnærming som det står respekt av.
Shum var en anerkjent vitenskapsmann i sin tid. Han skrev blant annet «Historie af Danmark» i 14. bind, som sammen med forberedende skrifter er det største enmannsverk i dansk bokheim. Leem derimot var misjonær og forfatter, – ikke vitenskapsmann.
Sitatet og opplysningene ovenfor har jeg tatt fra Hans Lindkjølens bok: Nordkalotten – Oppdagelser – Ressurser – Misjon. Nordisk saga på 1700-tallet. Oslo 1995. Han siterer Shum på side 102.
Det er riktig at Knut Leem var en av de som arbeidet for å «smelte» finnene og lappene sammen til en gruppe, men med vekslende hell Han starter med å dele opp i Søe-Finner og Fjeld-lapper, men går etter hvert over til å benevne begge grupper dels som lapper, dels som finner. Han slår dem således sammen til en og samme gruppe.
Det er riktig som du skriver at Knut Leem argumenterer for at finnene og lappene er et og samme folkJeg syns imidlertid du, Thomas Bech, underslår viktig informasjon når du ikke nevner at Knut Leem også skriver at «finnene eller lappene» er «ett folk» med estlendere, livlendere, kurlendere, semigaler, littauere og prøysere, og også med «Finlendere, Qwenerne og Karelerne. For når du tar med dette, så trer det klart fram at Knut Leem snakker om folkgrupper i et videre perspektiv, og ikke spesielt om finnene og samene i Finnmark. Jeg syns denne utelatelse fra din side er på grensen til å bli omtalt som et forsøk på å føre andre bak lyset, eller hva syns du, Johan Ailo, du som til nå har lagt vekt på saklighet og redelighet?
Om språkene sier Knut Leem at bortsett fra likheten med det finlandske ser «Lappisk» ut til å være adskilt fra andre språk, selv om det har noen felles egenskaper med Hebraisk. Likheten mellom det «Lappiske» og det finske er ikke så stor som mellom dansk og tysk, sier Leem videre.
Jeg syns at disse utsagnene og vurderingene fra Leem IKKE tyder på at han er en pålitelig informant om språkbruken og folkegruppene i Finnmark på 1700-tallet. Han har derimot en tendens til å slå sammen grupper ut fra egne betraktninger. Jeg syns også han dveler for mye med likheten mellom hebraisk og lappisk. For meg virker det som om Knut Leem, i alle fall i en periode av sin karriære som misjonær, har oppfattet lappene (samene) som en av Israels “tapte” stammer, som HAN, misjonæren Knut Leem, skal lede tilbake til “Guds hus”. Og da vil han ha finnene i Finnmark med på lasset.
Sitater og opplysninger ovenfor har jeg hentet fra sammendraget om Knut Leem gjenngitt i Hans Lindkjølens bok: Nordkalotten – Oppdagelser – Ressurser – Misjon. Nordisk saga på 1700-tallet. Oslo 1995. sidene 84 – 94.
Når det gjelder Peder Larsen i 1591 og 1596 er det helt klart at han skiller
mellom finner og lapper. Han oppgir et halvt tusen finner og 3 lapper i
Tysfjord. Det samme gjelder Schnitler. Han skiller mellom lapper og
sjøfinner. Vel, vi får kontrollere flere skribenter opp gjennom århundrene
og se om det er noen tendens i den ene eller andre retning. Nå tar jeg kveld.
Kvenene bosetter seg først, driver jordbruk og fiske. Det skaper arbeidsplasser som tiltrakk lappene til seg.Men vi har vitnesbyrd fra lappene fra denne tiden der de forteller at dette var en uønsket tilværelse fra dem. De foretrakk den rike(nok rein) og frie livet som nomader. Den nomadiserende reindriften nådde ikke Lyngen før utpå 1740/50-tallet, og disse var mennesker som hadde sitt faste bosted i Sverige i lappebyer i Enontekis.
Fra dombøker fra Torne Lappmark får man intrykk at lappene sammen med kvenene tok årlige sommerturer til Lyngenfjorden i næringssammenheng fra langt tlbake i tid. I 1743 var det seks lappiske husmenn i hele Lyngenfjorden, og en egen sjøsamisk befolkning eksisterte ikke. Den såkalte blandingsrasen mellom kvener og lapper begyte først på slutten av 1700-tallet da et større antal lapper var blitt utarmet i fjellene, og søkte ned til fjorden. Det var reindriftssamene som holdt lengst ut med uårene i Lappland, de jordbrukende kvenene måtte oppgi sin næring først.
Bellikka måtte rømmetil Norge fra krig ,mens lappene bare stakk til fjells fra den. Kauvosaaris eksistensgrunnlag ble revet bort av gjentatte uår og svære flommer i Torneelva. Det gjorde at han valgte å flytte til Norge. Her ser man at folkene nede i Bottenvika hadde godt kjennskap til Lyngenområdet på 1600-tallet. Når vi skal skrive Sttorfjords tidligere historie, må den være mest mulig korrekt. Jeg skriver lapper fordi det var den vanlige betegnelsen på dem dengang. Betegnelsen same ble vanlig først på 1960-tallet.
Jeg vil ikke bruke ord som løgn og uærlighet når det gjelder deg, men dette har du ingen grunnlag for å påstå. Jeg har aldri hevdet at Storfjord ikke hadde noen samisk befolkning før 1700-tallet., og jeg håper du er voksen nok til å trekke disse ord tilbake.
Jeg har nemlig alltid visst at befolkningen i Storfjord var blandet så langt tilbake vi kjenner historien. Og jeg har også alltid vært talsmann for en historieforståelse basert på en blandet befolkning. Men her på spalten har det vært fremmet en falsk påstand om at det var KUN samer i Storfjord og Lyngen før 1700-tallet.
Joda,Bellikka slekten hadde kjørereiner. Mikkel hadde også en batalje i retten med sin søster Helena om retten til noen kjørereiner. Hadde de også tamreiner så ble de i så fall skjøttet av reindrenger. Jeg har aldrig hørt at de har drevet med reindrift, men jeg ser ikke bort ifra det. Pelegene var først og fremst jordbrukere og noen var handelsmenn. I tidligere tid i Sverige var det kvensk birkarler som hadde reinsdyr i større mengder, gjetet av såkalte reindrenger. Lappene kom først ordentlig i gang med nomadiserende reindrift +/- år 1700.
Pellikkavouno er etter Pellikka/Peleg/Kileng. Omasvouno er etter Kauvosaari/Stubeng.
Etter å fremmet dette våset om Schefferus, så går Thomas Bech videre med en ren usannhet. Nemlig: Bjørnar Seppola …., han som mente at begrepet “lapp” ikke er etnisk betinget: . For dette har jeg aldri skrevet eller sagt. Derimot har jeg hevdet at begrepet “lapper” ikke ALLTID er en etnisk betegnelse. I noen tilfeller bruker svensk administrasjon begrepet “lapp” om en person som driver jakt og fiske og er pliktig til å betale “lappskatt” for denne virksomheten.
Det virker som om Thomas Bech ikke bare har behov for å gå en runde med seg selv for å bli kvitt paranoide vrangforestillinger, men også har behov for opplæring i sannferdighet.
For å utdype dette med begrepet “lapper” så skal nevnes at når man i islandske sagaer skriver om krig mellom lapper og kvener, så er det en krig mellom to folkegrupper, og lapper betyr i dette tilfellet samer. Når Novgoroderne på 1300-tallet gjør to felttog mot lappene, og fører krig mot dem, så er det også snakk om folkegruppen samer. Likeledes nar man skal gi ut en lappisk ABC-bok, så er det samisk det er snakk om. Men når man i svensk administrasjon legger fram en liste over de personer i Suonttavaara som betaler “lappskatt”, som er en skatt for retten til jakt og fiske, så er det ingen selvfølge at alle disse snakker samisk. Man må derfor i hvert enkelt tilfelle vurdere hva som kan ligge bak begrepet, før man trekker en sikker konklusjon. Problemet er vel heller at Thomas Bech ikke er ute etter å finne fram til sannheter, han er ute for forfalske de deler av historien han ikke liker, ved å tilsløre sannheten. Og da er han også villig til å gripe til usannheter.
Nils og Eric(sønnene til Mikkel) opptrådte som lagrettsmenn under grensedragningen, og Mikkel og Schnitler ble meget gode venner. Våren 1743 oppholdt Schnitler seg hjemme hos Mikkel i en hel måned. Mikkel hadde jo brennevinspanner, som du også sikkert vet?
Hans og Eric på Stubeng hadde en bror i Kåfjord, Bertil som bodde på Perteng.Fjellfinnene Blind(i) hadde tilhold her i Storfjord til utpå 1950-tallet om jeg ikke husker feil. De hadde i mange år sommeropphold på Mælen innerst i Storfjord. Jeg vet ikke om flere ekteskap med Blind enn den du nevner. Når det gjelder å søke etter Lars Olsen qven bør du rette blikket mot Oksvik/Pollen i Lyngen. Jeg har sett endel Olsennavn der på tidlig 1700-tall. Da må du lete i kirkebok for Tromsø i Digitalarkivet. I Lyngen bebynte man ikke å føre kirkebok før i 1756, og Kåfjord lå under Skjervøy kirke fram til 1771 før de ble overført til Lyngen kirkesogn.
En side av saken er at du i dette tilfellet opptrer med: “god dag mann, økseskaft”, for Leif Bjørnar Seppola spurte ikke om Hans Hansen Kauosaari, men om Per Olsen Kauosaari og Hans Olsen Kauosaari. Han har fått svar på det av Grete Nilima, så det temaet lar jeg foreløpig ligge. Men siden du reiser spørsmål om hvorfor Hans Hansen Kauosaari betegnes som “qwen” i Norge og “lapp” i Sverige, skal jeg likevel gi deg en vurdering av årsakene til det.
Det står i teksten til Schnitler, som du la ut, at Hans Hansen Kauosaari: skatter af Jorden til Norge. Dette forteller at han i Norge er en jordbruker som betaler jordskatt. Og det er også her vi må søke forklaringen på at han betegnes som qwen, nemlig “jordbruker” – i tillegg til at har er kommet fra “Kvenland”, som er et Landskap i Sverige. Jfr (som er et Landskab strekkende sig 8 Miile fra Tornestad i Nord, hvoraf Folk udskrives til Soldater)
Når Hans Hansen Kauosaari i tillegg til å være jordbruker i Norge også er “lapp i Sverige” så betyr dette trolig at han har jakt og fiskerettigheter fra Sverige som han betaler skatt av. For i Sverige delte man inn i de to skattegruppene: Nybyggare og Lappar. “Nybyggerne” betalt skatt av jord, mens “Lappene” betalte skatt av jakt og fiske. Om han er en “skattemann” i Sverige også, forklarer det hvorfor saken kan føres for svensk rett til tross for at de involverte bor i Norge.
Det vi videre ser av de tekstene Thomas Bech la ut, er at det er foreldrene til Hans Hansen Kauosaari som har satt seg ned på Stubbeng, og at Hans Hansen har arvet plassen etter dem. Jfr_…opfødt hos hans Forældre, med hvilke han har fløttet hidover til Norge til denne Løngens Fiord, og sidder nå her paa sin Faders Rednings Jord, over 60. Aar gammel,_ Opplysningen: sin Faders Rednings Jord betyr vel at det er faren som har ryddet plassen ( sin faders rydnings jord). Han må være født på 1670 – tallet siden han er over 60 år i 1741. Men kanskje dere andre vet mer nøyaktig?
Fikk en link til denne tråden av Pappa, Bjørnar. Det var spørsmål om slektshistorie.
Lars Larsen , født 1745 i Skibotn. Bosatt på Bensjord.
gift 4. mars 1770 med
Marit Andersdatter, født 1750.
Foreldre til Lars Larsen var Lars Olsen(Lasse Olsen) og Karen Hansdatter.
Lars Larsen og Marit Andersdatter hadde 2 døtre som ble gift med to brødre på Nordnes -
Ekteskap: Katrine Larsdatter med Niels Nielssen, Nordnes. Anne Larsdatter med Mons Nielssen, Nordnes.
Begge parene Gift 1801.
Kilde Lyngen Kirkebok.
Med hilsen
Leif Bjørnar
Instruksen inneholdt språkbestemmelser for Katekisasjon, konfirmantundervisning, konfirmasjon, skriftemål, brudeinnvielse, mødres innledning med lesing av gudsord, messe og salmesang.
For kvener gjalt følgende:
Først skulle presten spørre om man ikke kunne ta det på norsk. Om svaret var nei, skulle presten prøve å overtale konfirmanten til å ta det på samisk. Kun dersom konfirmanten, bruden, den nattverdssøkende, mv hverken forstod norsk eller samisk var det tillatt å bruke kvensk.
Samtidig med at denne strenge instruksen ble innført i 1872 pågikk det en debatt om at de som snakket finsk/kvensk skulle utvises fra Norge når vi ble løsrevet fra Sverige. Og de som snakket kvensk/finsk kunne til stadighet lese innlegg i avisene om at de skulle utvises og tvangssendes til Sverige. I denne perioden var det særlig mange kvener som gikk over til “å bli samer”. Jeg syns det er litt umoralskt av Thomas Bech å bare henvise til det som står i kirkeboka og i folketellingslista, uten å ta hensyn til det politiske klima opplysningene ble innsamlet i.
Det ble også i samme perioden utdelt norske pass til folk. (Tidligere hadde vi svenske pass) Snakket man samisk eller norsk var det greit å få pass, men snakket man finsk fikk man som regel ikke pass. Og mange kvener, født i Norge fikk aldri pass og stasborgerskap, men ble boende i Norge med utvisningstrusselen hengende over seg til sin død. Men de hadde jo muligheten som lå i å lære seg samisk og “løyse saka” ved å hevde at de var samer.
Ja, Johan Ailo, jeg tar gjerne et ordskifte med deg om forholdet mellom kultur, holdninger til andre grupper og evnen til tilegnelse av språk. Men da må ikke du starte med et uriktig sitat. Hvor har jeg skrevet setningen: den samiske kulturen inneholder holdninger som gjør samer mindre mottakelig for ny kunnskap. ???? Jeg foretrekker å ta alt i beste mening, så jeg går ut fra at dette er en misforståelse og en glipp fra din side.
Jeg har således ikke skrevet om samisk kultur generelt. Jeg har kun uttalt meg om en sub-kultur innenfor samisk, den som pseudonymet Isak beskrev, hvor hans nære slektninger kun klarte å lære seg ett språk. Jeg var og så forsiktig at jeg tok forbehold om at “såfremt de opplysninger Isak gir er til å lite på”.
Samisk kultur er ikke kun den varianten som Isak beskriver fra hans familie. Jeg kjenner til andre varianter av samisk kultur. Feks kulturen til Karesuando-samene. De var 3-språklige den gang jeg var ung, og de er det den dag i dag. Jeg har merket meg hvordan de oppdrar sine barn, slik at barna skal føre videre 3-språkligheten. Det samme gjelder de fastboende i Karesuando, – de er oftest 3-språklige. Jeg har også merket meg hvilke holdninger som skaper interesse for språkkunnskap og hvilke ikke. Det er ikke tilgangen til ordbøker som er det avgjørende. Det er holdningen til sine naboer og deres språk som virker inn.
Det er feil som du, Johan Ailo, skriver at tidligere var det vanlig at folk var 3-språklige. Trespråklighet var vanlig i finske miljøer og i en del samiske miljøer. Men i de norske miljøene på kysten var det helt uvanlig, for ikke å si uakseptabelt, å kunne flere språk, selv om også disse miljøene hadde jamn kontakter både med samer og finner. Og her er det kulturforskjellene kommer inn. Mens man i mitt miljø med stolthet framhevet at man kunne samisk og/eller finsk i tillegg til norsk, så har jeg hørt skrekkhistorier fra de norske miljøene på kysten om folk som skjulte at de kunne flere språk en norsk.
Den norske kulturen utviklet således en forakt for samisk og finsk, og det fikk som følge at de norske barna ble et-språklig norsk. Om det er riktig som Isak beskriver, kan det tyde på at hans samiske miljø har adoptert norske holdninger, væremåter og verdier, og utviklet tilsvarende negative holdninger til andre kulturer enn sin egen, – med den følge at de selv blir et-språklige og etno-sentriske. Men dette tema, – hvordan norske holdninger og verdier påvirker samer og finner i Norge får vi heller komme tilbake til.
Seppälä i Vadsø er, etter hva vi kjenner til, av en annen familie enn vår. Navnet betyr Smedstad, slik at det er flere familier Seppälä (Smedstad) i Finland. Vi har tatt vårt navn etter en av forfedrene som var våpensmed ved Kengis bruk i Tornedalen. Vi har ennå i familiens eie et av de siste munnladningsgeværene (kobbestaur) som ble laget i smia på Skibotn rundt 1860. Det var en stor kunst å lage reinbjellene slik at de fikk den rette klokke-lyden med et kutt i lyden i sluttfasen. Kunsten å støyping av messingbjeller var også en hemmelighet som ikke skulle læres til andre. Det var en tradisjon fra den gamle tida med laug som beskyttet sine kunnskaper.
Du bør nå, Thomas Bech, tenke deg vel om før du går videre med denne paranoide vrangforestillingen din. Selv om du har vokset opp i et norsk miljø, hvor du trolig har opplevd at folk har blitt presset å skjule dine aner, så må du prøve å riste av deg den miljøskade du derved har fått. Det er selvfølgelig trist om du har blitt utsatt for slike ting, men jeg og mange andre her på tråden har nemlig ikke blitt utsatt for dette. Vi har aldri følt noe behov for å skjule oss selv. Jeg har heller aldri oppfattet det som noe mer negativt å være samisk enn finsk, eller vise versa. Vi har ikke et traumatisk forhold til samisk, slik som du virker å ha. Du bærer med deg holdninger og forestillinger fra det norske samfunn som du vokste opp i, og så tror du at vi andre, som har vokst opp i andre miljøer, har de samme opplevelser og holdninger. Og da blir det feil. Det er en innbilling fra din side at vi prøver å skjule det samiske. Det er nemlig du som skal gjøre til samisk det som ikke var samisk. Det virker som om du er ute etter å forfalske historia.
Vi har full oversikt over våre slektsrøtter bakover. Oldefar Henrik Isaksen som du nevner, var født ved Kengis bruk. Han snakket finsk og hans kone Antona Rasch gjorde det samme. Hennes far Hagen Rasch har slektsrøtter i Danmark og foretrakk norsk/dansk. Om han hadde foretrukket samisk, så hadde jeg opplevd det som hyggelig og ført opp det. Det er du, Thomas Bech, som preger mange av dere fra norsk miljø. Dere har liksom måttet “kjempe med dere selv” for å kunne erkjenne den samiske arven, og så tror dere at vi andre har det på samme måten. Men det er ikke tilfelle. Jeg har et avslappet forhold både til finsk, samisk og norsk.
Når *Thomas Bech * skriver: _Dette viser at prestene så på finsk/kvensk som “karelsk”. _, så er det feil. Prestene hadde ingen faste skrivemåter. Den enkelte skrev som det passet ham best. Skrivemåten kunne derfor variere sterkt fra prest til prest.
Jeg har nå overlatt denne saken til min sønn, som også sysler litt med slektsforskning, og som, i forhold til meg, har bedre oversikt over slekta. Jeg regner vi får høre noe derfra i de nærmeste dagene. Denne Lars Olsen quen er en av våre forfedre og det gjør sake ekstra interessant
Det jeg foreløpig har fått vite er at det er korrekt at Lars Larsen som døde den 29.september 1799 er direkte etterkommer av Lars Olsen qven. Det er imidlertid feil at Lars Larsen bodde på Skibotn. Han bodde på Bensjord som var et underbruk under Skibotn. Skiftet som er omtalt må således ha skjedd på Bensjord.
Det var jo interessant at Marit og Lars Olsen i 1750 døpte en sønn som fikk navnet Hans Henric (Larsen). Men klarer du å finne en annen sønn som hette Lars (Olsen), så hjelper det på.
Jeg syns denne “glippen” fra Thomas Bech sin side er litt uheldig i forhold til det nivået han mener å drive sin “forskning” på.
Beck-navnet slik det fins andre steder i Nord-Norge og i Tornedalen settes oftest i forbindelse med Baltzar Beck som var statholder for Nordlandene og øverstkomanderende for det nordlandske regiment på tidlig 1600-tall. I Lyngen bygdebok av Emil Larsen fins inntatt et brev han skrev i 1609 i forbindelse med at danske soldater hadde brent ned “bodar og Huuz” i Lyngen som hadde stått uhindret i “mange fogders Tid”. Det kan se ut som om han i den perioden har besøkt Lyngen, siden brevet er skrevet i Enontekiö.
Jeg fastsetter ikke etnisitet på bakgrunn av navn alene, men jeg har så lang erfaring med slektsgransking at jeg ikke har kunnet unngå å legge merke til at ulike folkegrupper har noe ulike navn. Navnene utgjør en “pekepinn”. Eks. Det er få nordmenn som tidligere ble døpt Mohammed!
Nei, det er da slett ikke merkelig. Storfjordinger har alltid vært opplyste og kunnskapsorienterte folk. Vi kommer fra en kultur som søkte kunnskap. Før den norske kulturen grep inn og skadet den opprinnelige kulturen, ble det ansett som en ære å kunne flere språk, og som en skam å kunne kun ett språk. Derfor var de aller, aller fleste Storfjordinger (og Lyngsværinger) 3-språklige, og mange kunne i tillegg russe-norsk. Og under krigen lærte mange seg tysk og snappet i tillegg opp en del russisk for å kunne gi beskjeder til fanger som de forsøkte å hjelpe.
Dette var en helt annen kultur en den Isak beskrev i hans hjemmemiljø, hvor naboer og slektninger (tanter og onkler?) i løpet av et helt liv ikke klarte å lære seg mer enn ett språk, – nemlig samisk. Her står vi vel også overfor et av skillene mellom den kvenskfinske kulturen og den samiske kulturen.
Når et samfunn blir slik at medlemmene ikke lærer mer enn et språk, har det ikke å gjøre med manglende innlæringskapsitet hos enkeltindivider. Det henger sammen med kulturfenomener, som f eks holdninger til språkkunnskap som medlemmene av samfunnet bærer på og formidler seg i mellom. Når vi så vurderer situasjonen i våre områder i et slikt kultur- og læringspersektiv, må vi bare konstaterer at introduseringen av norsk kultur for befolkningen i Lyngen ble et kunnskapsmessig tilbakeskritt. Våre samfunn gikk fra 3-språklighet på 1800-tallet til 1-språklighet på 2000-tallet. I samme periode gikk miljøet til Isak, fra 1-språklig samisk til 2-språklig samisk/norsk, såfremt man da skal lite på de opplysningene Isak og en del andre her på tråden har gitt. At fornorskningspolitikken fikk så forskjellige virkninger i de to miljøene har selvfølglig å gjøre med grunnleggende forskjeller i de to miljøene da fornorskningen satte inn. Jeg har ingen tro på at noen folkegrupper er mindre lærenemme en andre. Det dreier seg om kultur og holdninger til ny kunnskap. For øvrig en meget interessant og sentral problemstilling for de som måtte være opptatt av opplæringsspørsmål.
NRK-programmet"Hvem tror du at du er"forteller det meste om hvordan etnisitet er blitt loggført i folketellinger tidligere. En smule slektsgransking endret hans bestemor fra same til kven øyeblikkelig.
Bech. Er du imot at menneskene skal få vite om sin riktige etniske bakgrunn? Jeg tror at enhver nordmann i dag med norske aner, ville protestert heftig om han i en eller annen juornal fant seg oppført å være svensk.
I Storfjord var begrepet sjøsame ukjent i tidligere tid.Dette begrepet dukket først opp utpå 1990-tallet fra falerte politikere som så mulighten av en ny politisk karriere, eller fra personer som så en egenfortjeneste ved å fremstå som same. Det dreide seg om noen få personer. Når man undersøker fjordens tidligere historie finner man at de fastboende kvenene og de svenske fjellfinnene hadde et godt og nyttig samkvem. De ble også inngifte uten at det var snakk om samifisering eller kvenefiksering. Ekteskapene mellom dem varte livet ut, slik at man må tro at disse var basert på kjærlighet.
Jeg så i kveld et program på NRK TV om en tidligere høyesterettsdommer som fortalte at fasiten i hans liv var at han omsider hadde forstått verdien av ytringsfriheten. Eller som Statsminister Stoltenberg sa om ytringsfriheten etter Big Banget i Oslo. Vi må tåle å høre det vi ikke liker. Det kan være mye lærdom av den “mislikte” informasjonen. Kanskje han hadde pressesensuren i Arbeiderpressen i tankene?
Jeg har som drivkraf i alle saker å få de faktiske forhold på bordet. Det kan medføre at det for noen kan føles urettferdig og vondt.
I 1848 betegnet det norske Storting dagens samer for lapper. Lappekodisillen av 1751 ble undertegnet av Danmark/Norge og Sverige Finnland betegner også dagens samer for lapper, jfr Lappland. Dagens samer er at hele Skandinavia blitt betegnet som lapper så langt vi har sikker dokumentasjon for det. Tacitus maktet ikke å få øye på det lille folket sabmelatzz fra sin posisjon langt sør for Rinen og Donau. Det finnes ingen vitensapelig belegg for at fenniene var samer.
Pilarna tinade fram ur permanenta snölegor på över 1 200 meters höjd sydväst om Torneträsk – den ena vid fjället Låktatjåkka, den andra söder om Unna Allakas.
Det unika är att inte bara pilspetsarna av järn utan även träskaften bevarats. Enligt museichef Kjell-Åke Aronsson har det bara gjorts två liknande fynd tidigare i Sverige – även de kring Låktatjåkka.
UIT i Tromsö letar efter "samiska" fynd.
..........................................................................................
Det er like tåpelig som påstanden om at runde gammer er samiske og firkantige er norrøne. Det var de norrøne som drev hvalfangst. det var de norrøne som brukte hvalolje fra spekk som handelsvare langt nedover Europa. Likevel synes det som samer hadde monopol på fremstillingen av olje, siden alle hellegroper er besluttet å være samiske. Hvor akademisk må man være i sin tankegang for å tro på slikt? De tre gravene som i hovedsak er omtalt i Finnmark er graven på Spildra, graven på Loppa, og graven på Ekkerøy. Her er de vektiste grunnene for å hevde at disse har samisk tilknytning:
-Gravene ligger utenfor det norrøne område.
-Gravene inneholder bronsegjenstand som kan ha en “østlig opprinnelse” og som er vanlig på Gotland.
-Ved graven er det funnet hellegroper som jo må være samiske.
På den andre side finner man:
-Alle bronsespenner og alt av gravfunn har typisk norrøn stil og tilknytning.
- Bruk av norrøn ornamentikk på gjenstander som er typisk for Borre området.
- Våpen i form av spyd og pilspiss i jern.
-Perler, som ikke kan ha lokalt opphav.
Alle andre gravfunn er av typisk norrøn karakter.
Gravfiunnene er fra tiden ca 350-900 e.kr, og beviser uansett norrøn tilstedeværelse både i Kvenangen, vest Finnmark og Øst Finnmark.
Er vi kommet til en tid da arkeologisk forskning er så livredd for ikke å få midler til feltarbeide(fra Sametinget) at de ikke klarer å trekke objektive konklusjoner?